På britisk side er markedet «litt mindre ille» enn i Norge.

– Flesteparten av jobbene som vi kan by på nå er på britisk side. Det er mye plugging, men også tyngre brønnintervensjon. Der har vi merket en økt forespørsel, sier Roger Roger Simmenes, administrerende direktør i Island Drilling Company ASA.

Andre taper penger på kontrakter
De har Island Innovator liggende i varmt opplag ved Hanøytangen og forsøker å sikre kontrakt for riggen.

Det er ikke lett.

– Vi er med og byr på det som er, men det er ikke sikkert vi er de som går ut først. Vi må jo ha en rate vi kan leve med.

De siste slutningene på britisk side ligger rundt 120.000 dollar dagen. Dette er mindre enn det det koster å bare holde en rigg i operasjon.

I tillegg til operasjonskosten kommer også vedlikehold, reparasjoner og avdrag på lån.

Dermed er det begrenset hvor mange rigger som blir sluttet inn på slike under-priser.

Vil bli i Norge, men…
Som Sysla Offshore har skrevet tidligere er det noe aktivitet innen rigganbud, men det er klart flest tendere og kommende jobber på britisk side i Nordsjøen.

– Primært ønsker vi å bli i Norge, vi har investert mange penger i riggen og selskapet. Alternativet for oss er UK-markedet, men det er ikke tvil om at vi ønsker å være på denne siden av grensen.

Samtidig er døren åpen for at riggen kan gå ut.

– Nå er det egentlig 50/50-prosent sjanse for at vi går til UK. Det er mer å ta i på britisk side. Men det er bare en jobb vi trenger.

Simmenes trekker frem at riggen er en 6. generasjons ny dynamisk posisjonert rigg som har flere fortrinn målt mot oppankrede rigger. Den kan gå rett inn på borestedet – gjøre jobben – så dra rakst videre.

Klasser mens de venter
Island Innovator har lagt i varmt opplag på Hanøytangen siden den var ferdig med boring for Lundin i mars.

Før den gikk i opplag, rakk riggen å bore 12 brønner for Lundin fra den ble levert i 2013 og frem til i våres.

Å ha gjennomført et boreprogram på norsk sokkel etter avtalen og med gode resultater, mener Simmenes er et åpenbart fortrinn.

– Det er jo det som er forskjellen målt mot rigger som ligger i Asia eller andre steder og ikke har vært her. Vi kjenner til kompleksiteten og har en rigg som er innkjørt på alle måter. Vi har vært gjennom barnesykdommene og den har gått veldig godt.

I påvente av nye oppdrag pågår klasseaktiviteter gjennom det man populært kaller «slow class». Det innebærer at klassingen tar lengre tid, men kostnadene blir lavere fordi man tar arbeidet uten bruk av overtid og stor prosjektorganisasjon for å gjøre jobben kjapt.

– Vi har klasset mesteparten av skroget og mye arbeid er gjort. Riggen er i veldig god stand. Det er tilbakemeldingen fra klassen, sier han.

Fremover skal de også se på topside og boreutstyret i forbindelse med klassingen.

– Riggen har mannskap om bord og klar til å gå ut på kort varsel.

Marerittet startet da en monsterbølge traff den fire år gamle flyteriggen «Cosl Innovator» og drepte en oljearbeider (53) i romjula i fjor.

Petroleumstilsynets (Ptil) granskingsrapport konkluderte først med at det var feil på riggen.

– Det var nokså tøft for organisasjonen, og oss som ledelse, at det skulle være feil vi hadde gjort som førte til at en person mistet livet. Det var tungt, sier administrerende direktør Jørgen Arnesen i Cosl Drilling Europe til Aftenbladet.

Cosl fikk pålegg fra Ptil om at Cosl Innovator og to søsterrigger måtte modifiseres i trå med forskriftene for norsk sokkel før de kunne tas i bruk igjen.

Dermed startet en lang og kostbar prosess med å få godkjent riggene. Samtidig ble det en kamp for å rette opp inntrykket av selskapet og dets ansatte hadde skyld i ulykken.

Testet for millioner
For å sjekke ut designet i alle kritiske sjøtilstander, ble det kjørt rundt 260 ulike tester av riggen i storm (stormkondisjoner).

– Vi klarte ikke gjenskape bølgen i testbassenget ved Marintek i Trondheim. Det var en unormal bølge. Bølgen som traff var langt utenfor 100-års scenarioet ifølge ekspertene.

Testene har kostet millioner, men vært helt nødvendige for det kinesiske riggselskapet.

I sommer trakk Ptil tilbake pålegget etter dødsulykken. Nå vil myndighetene i stedet stramme inn på kravene for flyterigger, ifølge Dagens Næringsliv.

– En lettelse
– Det var er en stor lettelse for alle som har jobbet med å bygge opp selskapet og riggene, selv om det ikke endrer noe på det tragiske utfallet av hendelsen, sier Arnesen.

Les hele saken hos Stavanger Aftenbladet.

Selskapet har i den forbindelse fått brev om tidlig terminering av kontrakten. Den opprinnelige kontrakten hadde varighet til januar 2017.

Termineringen skal ikke ha økonomisk betydning for riggselskapet.

Nå blir enkelte rigger pålagt av DNV GL, som godkjenner og klassifiserer rigger over hele verden, å sveise igjen vinduer før vinteren for å eliminere den viktigste risikoen for tilsvarende ulykker som den på Troll i fjor, skriver Teknisk Ukeblad og NRK.

Som Sysla Offshore skrev sist uke vil Statoil sjekke status for sine innleide rigger. Vinduene på flotellet til Gina Krog ble sveist igjen før den dro ut.

De har gjennomført et kartleggingsprogram for alle semi-installasjoner i Statoil sin portefølje for vinteren 2016/2017.

Nå venter de på svar på hvordan CAT D-riggene ligger an.

Nye retningslinjer gjør at rundt 100 flyterigger av lignende type som COSL Innovator, skal gjennomgås på nytt. Det som skal sjekkes og regnes ut, er klaringen mellom høyeste bølgetopp og underkanten av det nederste dekket, såkalt air gap.

Det er riggene som ikke kan dokumentere god nok klaring, som vil bli pålagt å modifisere riggen, i første omgang å fjerne vinduer. Rigger kan også bli nektet å operere i områdene med strengest krav, som i Norskehavet og Barentshavet.

– Det aller viktigste er at vinduer i eksponerte områder på riggene, blir sveiset igjen så fort som mulig. Da fjerner vi hovedrisikoen for tilsvarende ulykker. Dersom utregningene viser at andre strukturelle endringer også er nødvendig, vil vi kreve det, men med en lengre tidsfrist, sier direktør Ernst Meyer i DNV-GL.

Riggselskapet melder tirsdag at Statoil har gitt dem beskjed om at kontrakten avsluttes i midten av oktober. Riggen var egentlig på kontrakt ut desember 2016.

NADL får 11 millioner dollar i kompensasjon, ifølge meldingen.

West Epsilon markedsføres nå for nye oppdrag i et knuskende tørt riggmarked.

Denne uken ble det kjent at Statoil kansellert kontrakten med West Epsilon som de har leid siden årsskiftet 2010/2011.

Den har boret på både Sleipner, Gudrun og nå sist Huldra.

Der har den plugget brønner.

Les mer: Nå plugger Statoil disse brønnene

Statoil hadde opprinnelig kontrakt ut desember i år, men denne blir kansellert om lag to måneder før dette.

Årsaken til avslutningen av kontrakten er at leietakerne ikke har arbeidsprogram for den gjenværende avtaletiden. Statoil har heller ikke andre ting de kan bruke den til de to siste månedene, ifølge oljeselskapet selv.

Riggen blir dermed ledig om ikke lenge.

Må fjernes

Før det må Statoil ha av sitt utstyr. På grunn av spesielle grunnforhold på Huldra har man montert på Huldra footings, fotfester til riggens legger. Disse eies av Statoil og skal nå fjernes.

Riggen skal til grunnere vann for å gjøre dette. Westcon Yard i Ølen har allerede lagt ned arbeid i planlegging av et slikt oppdrag og etter det Sysla Offshore forstår er de også favoritter til å få jobben.

Vil også parkere riggen

I en søknad til Miljøvernavdelingen heter det at det kreves rette dybdeforhold for dykkere og forholdsvis flat sjøbunn til dette oppdraget.

Her kommer det også frem at nedsettingsperioden er planlagt å foregå 10. til 23. oktober.

Westcon ser også for seg å kunne parkere West Epsilon med beina på sjøbunnen i 6-12 måneder.

Les også: Ville selge plattformen på Finn.no – nå blir den skrotet

Det skriver Westcon på sine nettsider.

– Vi skal oppgradere riggen for å tilpasse den for boreoppdrag for Aker BP. Alle Westcon-avdelinger skal kobles inn i jobben, og vi regner med arbeidet vil ta mellom halvannen og to måneder, sier leder for riggreparasjon Malvin Eide ved Westcon.

Transocean Arctic skal bore fire brønner for Aker BP i Alvheim og Volund-området.

Oppdraget har et oppstartsvindu i desember 2016 for boring av en letebrønn (West Volund i lisens 150B) og tre produksjonsbrønner (to brønner i lisens 150 og en i lisens 203/088BS).

Petroleumstilsynet har nå sendt et brev til alle riggselskapene om hvordan de bør følge opp ulykken der COSLInnovator ble truffet av en bølge og én person omkom. Hovedmålet for vår oppfølging av dødsulykken har vært å finne ut hva som skjedde og hvorfor, slik at både næringen og myndighetene kan lære av ulykken, og forebygge at det skjer igjen.

Avdekket svakheter
Granskingen avdekket blant annet svakheter i metodene for beregning av horisontale bølgeslag på dekkskonstruksjonene til halvt nedsenkbare innretninger.

Etter ulykken har Ptil hatt et nært samarbeid med Sjøfartsdirektoratet og DNV GL, hvor konklusjonene fra tidligere modellforsøk og tidligere hendelser er blitt systematisert. Det er i løpet av sommeren også gjort flere detaljerte modellforsøk. Arbeidet er svært omfattende, der store datamengder fra forsøk skal sammenfattes med krevende teoretiske modeller. I den tiden som har vært tilgjengelig, har det ikke vært mulig å komme til bunns i alle forhold. Arbeidet vil derfor trolig fortsette i flere år til.

To nye retningslinjer
DNV GL har nå utgitt to nye retningslinjer – én om hvordan man beregner hvor høyt bølgene kan komme opp på halvt nedsenkbare innretninger, og én om hvilke tilhørende trykk det skal dimensjoneres mot, avhengig av hvor høyt bølgen når opp. DNV GL har i disse retningslinjene, og i sitt instruksjonsbrev til rederne, gitt anbefalinger for sikker drift for vintrene 2016-2017 og 2017-2018.

Ber om dokumentasjon innen 1. november
Sdir har nylig sendt et brev til alle eierne av halvt nedsenkbare innretninger med norsk flagg, med en oppfordring om å bruke DNV GLs retningslinjer. Sdir ber om dokumentasjon for samsvar innen 1. november.

Vårt likelydende brev oppfordrer næringen til å bruke de samme DNV GL-retningslinjene, DNV GLs brev og Sdirs brev, for å sikre at innretningene tåler kommende høst- og vinterstormer.

Mandag ble det kjent at Transocean sender nok en rigg ut.

De har inngått en avtale for Transocean Barents på 15 måneder, men arbeidsstedet er offshore Canada.

– Dette er selvsagt svært positive nyheter, selv om det er et oppdrag utenfor Norge.

Det sier Steinar Nesse, leder i Safe i Transocean.

– Vi jobber nå for å få flest mulig norske arbeidere med på jobben.

Andre oppdrag og områder

Dette er bare den seneste riggen i rekke som har reist fra det en gang så lukrative boremarkedet i Norge.

Senest i september ble det kjent at Maersk Gallant drar fra Norge. Denne riggen forlater norsk sokkel for å bore å britisk sokkel.

En annen Maersk-rigg, Maersk Guardian, har også forsvunnet. Den er bygget om for å bli brukt som boligrigg de neste fem årene i Danmark og startet sitt arbeid nå i høst.

Kom tilbake, men i opplag

Også Transocean Spitsbergen måtte dra fra norsk side for å vinne oppdrag. Riggen borer for Hurricane Energy, før den skal tilbake til Norge og bore for Repsol.

I 2014 ble det kjent Transocean Leader søkte seg bort fra norsk sokkel. Riggen gikk av kontrakt med Statoil og over på en fireårs-avtale med Enquest.

Transocean sendte også Polar Pioneer ut. Denne riggen skulle egentlig bore for Shell i Alaska, men boreplanene ble droppet og riggkontrakten terminert. Nå ligger Polar Pioneer i opplag i Ølen.

Avtalen er nå at selskapet overtar West Rigel 6. januar 2017, og dette gjør at partene får mer tid på seg til å finne jobb til riggen.

Som tidligere avtalt; dersom man ikke lykkes med å få riggen på kontrakt, vil Jurong-verftet og North Atlantic Drilling eie enheten, med andeler på henholdsvis 77 og 23 prosent hver.

Les mer: Slepet røk i kraftig uvær – Transocean Winner har truffet land

Fredag sist uke ble riggen løftet om bord på et fartøy som skal transportere riggen til Tyrkia.

Dette melder Maritime & Coastguard Agency (MCA).

Songa Equinox fikk en lavere inntjening på grunn av streiken, men også på grunn av forberedelser til vintersesongen og planlagt vedlikehold.

Songa Endurance og Songa Enabler fikk begge noe redusert inntjening grunnet streiken.

Songa Encourage, Songa Delta og Songa Dee hadde alle 100 prosent operasjonseffektivitet.

Men Delta gikk i opplag alt 9. september og markedsføres nå for nye oppdrag, i likhet med den siste riggen til selskapet;  Songa Trym.

Riggen har nylig plugget seg ferdig på Huldra og som Sysla Offshore skrev nylig skal den til verft for en demonteringsjobb.

West Epsilon har brukt Huldra footings på feltet og disse skal nå av.

Statoil hadde opprinnelig kontrakt på riggen ut desember i år, men denne blir kansellert om lag to måneder før dette.

Årsaken til avslutningen av kontrakten er at leietakerne ikke har arbeidsprogram for den gjenværende avtaletiden. Statoil har heller ikke andre ting de kan bruke den til de to siste månedene, ifølge oljeselskapet selv.

Riggen er dermed ledig og går i opplag.

Samtidig utsettes fjerningen av fotfestene fra Huldra.

Som Sysla Offshore har skrevet tidligere var fjerningen av disse en av årsakene til at Westcon fikk riggen inn til seg. De har fasiliteter hvor denne demonteringen er mulig. Det kreves flat sjøbunn og rett dybde.

– Den jobben blir det foreløpig ikke gjort noe med, og riggen blir parkert der den ligger nå med de ekstra føttene på. Riggen blir liggende i opplag et halvt til et år, sier Malvin Eide, leder for riggreparasjon hos Westcon Yard til selskapets egne nettsider.

Verftet har også Polar Pioneer inne, sammen med Scarabeo 8 og Transocean Arctic. De to sistnevnte går ut i desember, forteller Eide.

Selskapene har i praksis tre måter å løse utfordringen på:

• Det enkleste vil være å dokumentere at bølger, uansett høyde, aldri vil komme så høyt som opp i dekket på riggen. Riggen opprettholder dermed såkalt «positiv airgap».
• Dersom dette ikke lar seg dokumentere, må selskapene innføre værrestriksjoner for å unngå bølger i og over dekket.
• Eller dokumentere at riggens overbygg tåler bølger.

I et brev til alle riggeierne på sokkelen skriver DNV GL at rigger som ikke kan dokumentere avstand mellom høyeste bølge og dekk likevel kan godkjennes for de to neste vintersesongene dersom de oppfyller følgende krav:

• Maksimalt 4 meter negativt airgap uansett bølgehøyde. Værrestriksjoner kan være med på å innfri dette kravet.
• Ingen vinduer eller ventiler i de områdene kan bli truffet av bølge.
• Nye undersøkelser for å avdekke eventuelle svakheter i områder som kan bli truffet av bølge.

Rederiforbundets reaksjon
– Hvilke praktiske konsekvenser får de nye retningslinjene for riggselskapene, Øyvind Jonassen, fagsjef offshoresikkerhet i avdeling for næringspolitikk i Norges Rederiforbund?
– Hvilke endelige konsekvenser det vil få for det enkelte riggdesign og riggeier er for tidlig å si. Når analysene er gjennomført i tråd de nye retningslinjene (DNVGL Offshore Technical guideline nr. 13) vet vi hvor mange rigger som blir berørt. Det er i neste omgang retningslinjen DNVGL OTG 14 som vil være utslagsgivende for hvor dramatisk det slår ut for det enkelte design.

– Hva synes Rederiforbundet om tidsfristen som er satt til 1. november?
– Tidsfristen er svært krevende, og kan få alvorlige konsekvenser for en allerede hardt presset næring.

– Hvilke ekstrakostnader vil dette gi riggselskapene?
– Det er for tidlig å si noe om kostnaden før vi vet det totale omfanget. For å gjøre de analysene som kreves i tråd med OTG 13, dreier det seg om beløp fra 300.000 kroner og oppover. Dersom man ikke kan bevise positivt airgap i tråd med DNVGL OTG 13, kan det nødvendiggjøre bassengtester. Her kan det dreie seg om beløp på pluss, minus 10 millioner kroner per rigg. Eventuelle ombygginger og forsterkninger kommer i tillegg og vil være det som er det absolutt mest ressurskrevende.

– Er det realistisk å få gjennomført nødvendig dokumentasjon innen fristen?
– Det er svært krevende å gjennomføre analysene i tråd med DNVGL OTG 13 innen fristen. Fra forbundet sin side har vi ikke noen fullstendig oversikt over hvordan de enkelte selskapene ligger an i prosessen. Uansett vil det være urealistisk at alle de som eventuelt ikke kan bevise positivt airgap kan rekke å forsterke riggen innen 1. november. Det som da er muligheten er operasjonsbegrensninger med de konsekvensene det medfører, sier Jonassen.

Ptil vet ikke hvor mange rigger det gjelder
Heller ikke Petroleumstilsynet vet hvor mange rigger som ligger an til å oppfylle de nye kravene.

– Ingen har sendt dokumentasjon til oss relatert spesifikt til de nye retningslinjene, og dette er heller ikke et krav fra vår side. Vi har sendt et brev hvor vi gjør oppmerksom på våre forventninger til hvordan riggeiere bør følge opp COSL Innovator-ulykken. Det er riggeieres klare forpliktelse å ta tak i utfordringene som er blitt kjent gjennom granskingen, og følge opp disse, sier pressekontrakt Eileen Brundtland i Ptil.

Flere i bedriften som leser Sysla Offshore? Alle som leser mer enn et par saker i uken vil snart måtte betale for tilgang til innholdet vårt. Hvis du ønsker et gunstig tilbud på bedriftsabonnement på Sysla, så send oss en epost.

Navnet på den gigantiske Jack Up-en blir Maersk Invincible, ifølge riggselskapet.

Riggen skal plugge for BP Norge i fem år på Valhall i Nordsjøen.

Oppstart på kontrakten blir neste år og verdien på kontrakten er oppgitt til å være 812 millioner dollar.

Statoil har kansellert kontrakten med Stena Don, som jobber på Troll-feltet.

Dette skriver Safe på sine nettsider.

Riggen hadde kontrakt til februar neste år, men nå går den av kontrakt og blir ledig fra november.

– Trist beskjed å få, nå får vi gjøre det beste ut av en vanskelig situasjon, sier leder i SAFE i Stena, Stig-Rune Refvik til egne nettsider.

– Beskjeden vi har fått fra bedriften er at oppdragsgiver Statoil ikke har boreprogram for riggen etter at den pågående boreoperasjonen avsluttes i begynnelsen eller midten av november. Det ligger derfor an til at riggen må gå i opplag i påvente av ny kontrakt. Trøsten er at Stena Don har meget god ”karakterbok”,  og vi håper derfor at tiden i opplag blir forholdsvis kort, sier Refvik.

Det er 180 ansatte som blir berørt av termineringen.

– Det er for tidlig å si hva som skjer, men vi håper jo at det skal være mulig å finne solidariske ordninger, slik at de ansatte beholdes i selskapet, og at riggen kan være operativ igjen på kort varsel. Riggen var gjennom en 5-års klassing for knapt et år siden. Samtidig har Stena Drilling investert i tipp topp moderne utstyrspakke. Selv investeringer på trolig nærmere 1,5 milliarder gir ingen garanti, men viser at Stena Drilling har tenkt å holde Stena Don i markedet, framholder Refvik.

Klokken 12.10 bekrefter Statoil termineringen.

– Kanselleringen trer i kraft etter ferdigstillelse av pluggeaktivitet på Troll-feltet, i begynnelsen av november. Etter dette var Stena Don forpliktet til Fram-lisensen, som ikke har arbeidsprogram å benytte riggen til. Statoil har heller ikke øvrige aktiviteter å benytte den ledige kapasiteten til.

Det skriver Statoil i en melding.

Rigganalytiker Janne Kvernland i Nordea Markets legger frem en dyster grafe.

Den viser utviklingen i flytermarkedet siden toppen i juli 2014.

Antall rigger med kontrakt har falt som en stein og mye tyngre enn under tidligere riggkriser.

Nedturen i flytermarkedet er mye verre enn krisen i på 80-tallet. Antall rigger med kontrakt er ned mer enn 40 prosent siden høyeste nivå i juli 2014, påpeker Kvernland. Kilde: IHS Petrodata & Nordea Markets

Overskuddet på rigger, og flytere spesielt, gjør at hele bransjen sitter og venter på en bølge av skrapinger slik at markedsbalansen blir gjenopprettet.

Så langt har 67 flytere blitt skrapet på verdensbasis.

– Man kan i alle fall si at skraping generelt har tatt seg opp. Dog, ikke noe særlig i Nordsjøen dessverre.

Håper på balanse i 2019

Selv om en del er tatt ut, er det langt igjen før vi kan se et normalisert riggmarked.

– Vi må fortsatt skrape 30-40 prosent av verdens flåte, så det er mye å ta av. Vi trenger en akselerering for å kunne tro på at markedet skal balansere i 2019/2020, sier Kvernland.

En lang rekke rigger ligger i opplag ved norske verft og i fjordene rundt. Men bare én rigg er tatt ut og lagt ut til salg for skraping. Rigganalytikeren tror enda flere kalde enheter i opplag vil presse flere ut med samme skjebne.

Mange kalde rigger gir skraping

– Jeg tror scrapping i Nordsjøen vil ta seg opp i takt med at antall cold stackede rigger øker. Det har det allerede gjort en stund, men de fleste som går av i 2016/første halvår 2017 vil nok bli kalde. Det er nok katalysatoren.

Kvernland er kjent for å ha operere med en egen dødsliste over rigger som må skrapes. De mest utsatte riggene på denne listen er eldre enheter uten kontrakt og med forestående klassinger som de ikke våger å gjennomføre så lenge det ikke finnes håp om nye kontrakte på kort sikt.

– Det er vanskelig å si akkurat når skrapingene på norsk sokkel finner sted, det vet ingen, men at det kommer til å skje, det er helt sikkert.

Slik er ståa for de riggene som klasses fra nå og til 2019:

• Scarabeo 8 ligger i Ølen og klasses nå. Riggen er også suspendert, men har jobb til neste sommer.
• Songa Delta går av kontrakt med Statoil i høst. Songa-topp Bjørnar Iversen har selv bekreftet at det ikke er aktuelt å klasse riggen uten ny kontrakt.
• Island Innovator ligger ved Semco Maritimes verft på Hanøytangen. Mens riggen ligger inne pågår klasseaktivitet.
• Bredford Dolphin har klassing neste år, men ingen jobb etter dette. Ligger i opplag.
• Songa Trym ligger arbeidsledig i opplag og har klassing neste år som avhenger av mer jobb.
• Transocean Winner skulle klasses i år, men har forlatt norsk sokkel. Riggen skal selges og skrapes.
• Transocean Searcher har lagt ved CCB siden august 2015. Den har klassing i 2018, men slik markedet er nå kan den slite med å få jobb som forsvarer dette.
• West Hercules er uten kontrakt nå og skal klasses innen neste høst. Riggen er trolig med og kjemper om kontrakten på Aasta Hansteen, men uten jobb – ingen klassing.
• West Navigator skulle egentlig vært klasset i fjor, men ligger uklasset i bøyen i påvente av nye oppdrag.
• COSLPromoter skal klasses neste år og har Statoil-kontrakt.

Flåteutnyttelsen av rigger, både flytere og oppjekkbare. Kilde: IHS Petrodata & Nordea Markets

Janne Kvernland er en av deltakerne på Sysla LIVE: Rigg og rederi i Bergen 30. november. Der kan du høre mer fra henne og en rekke andre i riggnæringen. Les mer og meld deg på!

Det varsles samtidig at riggen vil være tilbake i drift når boringen av Blåmann-prospektet starter 1. april 2017. Statoil ser samtidig på muligheter for tidligere aktivitet for riggen.

Kontrakt til 2023
Songa Enabler vil gå på suspensjonsrate på 75 prosent, som tilsvarer 343.000 dollar per dag.

Ifølge Offshore.no sin riggoversikt, har Songa Enabler kontrakt med Statoil til 2023 med en avtalt dagrate på 457.000 dollar.

– Vi har rundt 170 ansatte på riggen. Noen av disse vil jobbe videre med drift og vedlikehold i suspensjonsperioden, men brorparten vil bli permittert til riggen er tilbake på kontrakt, sier Songa-direktør Bjørnar Iversen til Sysla Offshore.

– Hvor skal riggen til kai?
– Det er ikke bestemt, men det blir i nord. Tromsø eller Hammerfest.

Planlegger større letekampanje
Statoil planlegger å bore 5-7 letebrønner i dette området i 2017. Det jobbes også med modning av andre arbeidsoppgaver, der riggen er aktuell.

Partnerskapet i Johan Castberg har tidligere besluttet å bruke mer tid på å modne Johan Castberg-prosjektet. Nåværende plan er å modne prosjektet fram mot en beslutning om videreføring (DG2) i løpet av 2016.

Dersom partnerskapet beslutter en endelig investeringsbeslutning for prosjektet (DG3) i 2017 planlegges oppstart av borekampanjen på feltet i andre halvdel av 2019.