Rambøll skal levere konsulenttjenester innen teknologi, risiko, planer og kostnader til Oljedirektoratet i inntil fire år, melder selskapet i en pressemelding.

– Oljedirektoratet er en viktig kunde for oss, og vi er svært glade for å vinne denne avtalen, sier Dag A. Nilsen, direktør for forretningsutvikling i Rambølls enhet for Olje & Gass. Rammeavtalen inngår i direktoratets planer om å utvikle nye felt, og forbedre utvinningen fra produserende felt. Seks ulike rammeavtaler er utdelt, og Rambøll har fått tildelt avtalen Utviklingsteknologi og drift av installasjoner og anlegg.

– Grunnen til at vi vant kontrakten ligger nok i vår kunnskap om gjeldende regelverk, samt i det vellykkede samarbeidet vi har hatt med Oljedirektoratet på konseptstudiet vedrørende ubemannede plattformer på norsk kontinentalsokkel. Vi gleder oss til å fortsette vårt strategiske partnerskap med Oljedirektoratet, sier Nilsen.

Avtalen gjelder for to år, med mulighet for utvidelse i ett pluss ett år. Arbeidet omfatter blant annet evaluering av utviklingskonsepter innen produksjonsanlegg, behandling og vannbehandling, i tillegg til vedlikehold, drift og senfase-produksjon, fleksibilitet i beredskapshåndtering, usikkerhet og koblinger til tredjepart, kraftproduksjon, elektrifisering, luftforurensning og miljø, samt infrastrukturløsninger for olje, gass og LNG.

For å sikre kapasitet til å utøve enda bedre pådriv innen utbygging av nye felt og økt utvinning fra felt i drift, har Oljedirektoratet tildelt rammeavtaler til elleve leverandører innen ulike teknologiområder.

Rambøll er en av disse, annonserte direktoratet i mai.

Kontraktørene skal yte faglig bistand innen sine spesialområder, og Oljedirektoratet skal benytte denne kompetansen i oppfølgingen av utbygginger på norsk sokkel og på felt i drift.

Rammeavtalene omfatter (tildelte leverandører i parentes):

• Undergrunnsteknologi, reservoargeologi og reservoarteknikk (AGR Petroleum Services AS, Ross Offshore AS og Larsen Reservoir ApS)
• Boring og brønnteknologi (AGR Petroleum Services AS, Ocean Maxwell AS og Acona AS)
• Utbygningsteknologi og drift av installasjoner og anlegg (Rambøll Oil & Gas AS, Acona AS og Aker Solutions AS)
• Havbunnsteknologi og infrastruktur (Acona AS, Aker Solutions AS og Genesis Oil and Gas Consultants Norway AS)
• Landanlegg, teknologi, infrastruktur og kapasiteter (Kværner AS, Aibel AS og Aker Solutions AS)
• Disponering av innretninger (Kværner AS, Dr Techn Olav Olsen AS og Genesis Oil and Gas Consultants AS)

Anbudskonkurransen var rettet mot eksterne selskaper med aktuell fagkompetanse. De parallelle rammeavtalene har en varighet på to år, med opsjon for å forlenge avtalene med ett pluss ett år.

Siden 2015 har ConocoPhillips nominert og hedret leverandører verden over som har påvirket selskapets virksomhet positivt.

Det er utdeltt priser i to kategorier som reflekterer ConocoPhillips mål og prioriteringer innen “gjennomføringsevne” og “gjøre forretning bedre”.

I en pressemelding skriver IKM Testing at ConocoPhillips har nominert selskapet for deres gjennomføringsevne og utropte IKM Testing som vinner av ‘Supplier Recognition Award -2016’.

I følge juryen hos ConocoPhillips er prisen begrunnet med rollen som IKM Testing AS spilte under revisjonsstansen på Ekofisk i 2016.

– Dette er stor stas for oss. Vi er stolte og svært takknemlige for å motta prisen. Vi har vi vist at store, kompliserte oppdrag kan gjennomføres effektivt og kostbesparende uten å gå på bekostning av sikkerhet og god HMS. Gode og effektive løsninger ble oppnådd gjennom tett samarbeid med kunde i planleggingsfase, sier Vidar Haugland i IKM i en pressemelding.

Fordelt på 14 plattformer på Ekofisk og Eldfisk utførte IKM Testing et stort antall arbeidstimer i en travel revisjonsstans i fjor sommer.

IKM Testing gjennomførte rengjøring av store system med nye metoder, samt nitrogen helium lekkasjetesting på over 3000 koplinger og flenseforbindelser. IKM Testing gjennomførte et utfordrende arbeidsomfang i henhold til plan, på budsjett og uten HMS hendelser.

Oppstart av produksjon ble gjennomført uten noen lekkasjer.

IKM Testing har påvirket ConocoPhillips til å implementere nye arbeidsmetoder som sparer selskapet for betydelig med tid og kost, og gjennomføringsmodellen vil bli brukt i fremtidige revisjonsstanser.

Riggselskapene har blitt hardt rammet av oljenedturen. Lite aktivitet har gitt mindre arbeid og lave priser. I dag ligger mer enn 20 rigger i opplag ved norske kaier. Flere av riggene som er parkert, er bygget de siste femten årene.

– Det er enorme investeringer som ligger i opplag langs kysten, sier administrerende direktør Jørgen Arnesen i riggselskapet COSL Drilling.

Nye rigger

På Oljebransjens bore- og riggkonferanse i forrige uke sa Arnesen at han mener oljeselskapene har et ansvar for å velge nye rigger når kontrakter skal inngås.

– Bransjen oppfordret for en del år siden til en fornyelse av riggflåten. Da har selskapene også et ansvar for å ta i bruk de nye riggene, sier han til Sysla.

• Riggsjefene tror ikke krisen er over helt ennå

Arnesen og COSL Drilling har selv to nye rigger liggende i opplag. Boreriggene COSL Pioneer og COSL Innovator ligger til kai på CCB-basen på Ågotnes i Hordaland. Riggene var ferdigstilt i henholdsvis 2011 og 2012.

– Skal riggeierne investere videre i rigger og ny teknologi, må det være bærekraftig. Der har oljeselskapene et visst ansvar for å bidra, sier Arnesen.

– Må skrotes

COSL-sjefen presiserer at han ikke peker på noen konkrete selskaper, men kommer med generelle betraktninger.

På bore- og riggkonferansen sa rigganalytiker Anders Bergland at han tror flere av riggene som i dag ligger i såkalt kaldt opplag, aldri vil komme tilbake i aktivitet fordi det er for kostbart å reaktivere dem.

• Tror på riggopptur i 2018

Jørgen Arnesen mener det er helt nødvendig at noen av de gamle riggene skrotes.

– Dette er ingen kort nedtur, men en nedtur som har vart mye lenger enn noen hadde trodd. Skal vi snu det, må vi ha høyere aktivitet, og eldre rigger må parkeres, sier COSL-sjefen.

Songa Offshore har tre rigger i opplag i Skipavika. Foto: Jon Ingemundsen

Har ikke gitt opp

Riggselskapet Songa Offshore har selv flere eldre rigger liggende i opplag. Songa Dee, Songa Delta og Songa Trym er bygget på 1970- og 80-tallet og ligger i dag i kaldt opplag i Skipavika i Sogn og Fjordane.

Selskapet har tidligere innrømmet at spesielt Songa Trym kan være en aktuell kandidat for skroting, men selskapet har foreløpig ikke gjort slike grep.

• Rigger på rekke og rad – nå kjemper de om enda flere

Songa-sjef Bjørnar Iversen er uenig med analytiker Bergland i at flere rigger i kaldt opplag aldri vil komme tilbake i arbeid.

– Hvis jeg var enig i det, hadde vi aldri beholdt de tre riggene som ligger i opplag i dag. Vi har tro på at markedet kommer tilbake, derfor har vi ikke gitt opp de tre riggene som ligger i Skipavika, sier Iversen.

Mange faktorer

Pressekontakt Morten Eek i Statoil mener selskapet er med på å ta ansvar for å fornye riggflåten.

– Eksempelvis gjennom langsiktig arbeid med å anskaffe rigger som er spesialtilpasset forholdene på norsk sokkel. Derfor har vi de siste årene blant annet fått på plass fire nye Cat D-rigger, i et samarbeid med Songa, sier Eek.

Morten Eek om bord på CAT D-riggen Songa Enabler i Barentshavet. Foto: Fredrik Refvem.

– Hva er avgjørende når dere velger rigger?

– Vi ser på flere forhold, også at rigger som har levert godt for oss tidligere, naturlig nok vil være gode kandidater for nye oppdrag. Sikkerhetsresultater, effektivitet, karbonavtrykk, hvilke tjenester de kan levere, pris og hvorvidt riggen er varm og kan komme raskt i arbeid. Det er flere ting som spiller inn.

– Nye rigger kan ha noen fortrinn ved å være bygget for god flyt og effektivitet, som igjen er positivt for sikkerheten. Når vi tar beslutninger, er det altså basert på en totalvurdering av alt dette, forklarer Eek.

Økt bruk av flytende produksjonsenheter og behov for dykkerassistert intervensjonsmetode offshore har tydeliggjort en større forespørsel for vedlikehold og modifikasjon på dybder ned til 50 meter, og dette markedet vil SubseaPartner til å ta en del av.

Selskapet har inngått en kontrakt der DeepOcean er hovedleverandør, men der SubseaPartner leverer den bemannede dykkeroperasjonen til operatøren på norsk sokkel.

Operasjonen leveres fra det nylig ankommende dykkerfartøyet som døpes tirsdag 13.juni i Haugesund.

Dette er den siste av flere investeringer som er gjort i SubseaPartner siden investeringsselskapet Cinclus kom inn på eiersiden i fjor høst.

Det nye dykkerfartøyet er en «Light Diving Craft» som er et spesialtilpasset dykkerfartøy som tilknyttes et større offshorefartøy. Hukkelberg Boats og deres danske leverandør på dykkesystemer, Safe Air Diving, har benyttet erfaringsrapporter fra dykkere, dykketeknikere og dykkeledere når de har designet et dykkesystem som inneholder det beste industrien kan tilby av forskjellige typer livsfunksjonsmonitorering av dykkerne.

– Kravene som stilles her er blant verdens strengeste når det kommer til bemannede dykkeoperasjoner, og monitoreres på samme nivå som boreoperasjoner. En omfattende og grundig jobb har vært gjort for å sikre at selskapet er i samsvar med gjeldende regelverk og standarder som gir oss tillatelse til å operere som dykkekontraktør offshore på norsk sokkel, sier QHSE Manager i SubseaPartner, Ole Morten Skogland i en pressemelding.

– Det har vært mye feilinformasjon som har stått uimotsagt, sier førstestatsadvokat Morten Eriksen i Økokrim i et større intervju med Dagens Næringsliv lørdag.

Eriksen har selv stått i sentrum for mye av kritikken som ble rettet mot Økokrim etter at Transocean – et av verdens største riggselskaper – vant fram på alle punkter i Oslo tingrett. At deler av dommen først ble anket og senere trukket av Økokrim kort tid før den skulle opp for Borgarting lagmannsrett i januar 2016, gjorde ikke kritikken mindre.

Norgeshistoriens største

Transocean-saken er kalt norgeshistoriens største skattesak. Økokrim mente å kunne bevise at det ble unndratt rundt 10 milliarder kroner fra beskatning i forbindelse med drift og internsalg av tolv borerigger, men tre tiltalte skatterådgiverne og to Transocean-selskaper ble altså blankt frifunnet i 2014.

Etter frifinnelsen anmeldte en av de tidligere tiltalte i saken førstestatsadvokat Morten Eriksen for grov uforstand i tjenesten. Spesialenheten for politisaker henla saken, men kritiserte Eriksens anvendelse av jussen. Riksadvokaten fulgte opp denne kritikken med å kritisere den erfarne påtalejuristen for ikke å ha levd opp til den objektiviteten som kreves av påtalemyndigheten.

I intervjuet med Dagens Næringsliv sier Eriksen at det er «særlig ubehagelig» å bli beskyldt for å ha etterforsket saken i elleve år på grunnlag av feil lov. Han mener det bare var én lov som kunne anvendes, nemlig ligningslovens paragraf om plikten til å gi riktige og fullstendige opplysninger til ligningsmyndighetene.

Økokrim-sjef Trond Eirik Schea har ikke ønsket å kommentere saken eller uttalelsene fra Eriksen før rapporten fra evalueringsutvalget er presentert.

Rapport

Etter bølgene som Transocean-saken skapte valgte Riksadvokaten å sette ned et eksternt utvalg for å granske Økokrim, som forut for dette hadde bedt om en gjennomgang av saken i «læringsøyemed».

Rapporten skulle opprinnelig bli lagt fram innen utgangen av februar, men er blitt utsatt flere ganger. I mars valgte jussprofessor Jon Petter Rui å trekke seg som utvalgsleder «for å ivareta utvalgets integritet», som han uttrykte det overfor Dagens Næringsliv i mars.

Sorenskriver Liv Synnøve Taraldsrud leder nå utvalget, ellers består av førsteamanuensis Morten Holmboe ved Politihøgskolen og advokat Finn Eide. Rapporten blir lagt fram under en pressekonferanse hos Riksadvokaten klokken 12.

– Vi er veldig fornøyd med resultatene fra den sydlige avgrensningsbrønnen på Brasse. Vi har funnet olje i reservoar av god kvalitet og har indikasjoner på god reservoarkommunikasjon. Dataene fra produksjonstesten vil gi oss viktig informasjon som vi trenger for å modne Brasse frem til en utbygningsbeslutning, sier Helge Hammer, administerende Direktør for Faroe Petroleum Norge as i en pressemelding.

– God kvalitet

Avgrensningsbrønnen er blitt boret ca 2 kilometer sør for funnbrønnen på flanken av Brasse. Brønnen har påtruffet samme olje-vann kontakt som i funn brønnen og i sidesteget og en 8,5 meter oljekolonne i reservoar av god kvalitet. Trykkdata indikerer god kommunikasjon igjennom reservoaret.

Boringen ble vedtatt tidligere i år.

Faroe (50 prosent eier og operatør) sammen med partner Point Resources (50 prosent eier) har besluttet å gjennomføre en produksjonstest for å teste produktivitet og måle ytterligere reservoarparametre.

Kan bli flere brønner

Lisenspartnerne vurderer også å bore et mulig sidesteg av brønnen og vil ta en beslutning om dette i løpet av kort tid. I tillegg har lisenspartnerne en mulighet for å bore en andre avgrensingsbrønn på Brasse i høst. Denne beslutningen vil bli tatt tidlig i høst.

Avgrensningsbrønnen på Brasse blir boret med Odfjell Drillings borerigg Deep Sea Bergen. Boringen startet i slutten av mai.

Brasse-funnet ble annonsert i juli i fjor, og var ett av de største funnene gjort i fjor. Det ligger ca 13 km sørøst for Osberg feltsenteret og 13 km sør for Brage feltet.

Kritikken synes å ramme Økokrim-leder Trond Eirik Schea og førstestatsadvokat Morten Eriksen spesielt. Det eksterne utvalget Riksadvokaten fikk satt ned, mener Transocean-saken delvis beærer preg av liten eller ingen oppfølging og involvering fra ledelsen.

Utvalget viser blant annet til treg framdrift i etterforskningen, og at det var vanskelig å få bemannet teamet med aktorer før rettssaken skulle opp for Oslo tingrett.

– Utvalget finner få spor av ledelsesmessig oppfølging og kontroll med etterforskningen og fremdriften, skriver utvalget.

– Rotete

Utvalget har også fått innblikk i en rotete etterforskning, hyppige utskiftinger i etterforskningsteamet og dårlig samarbeidsklima mellom etterforskerne og påtaleansvarlig, førstestatsadvokat Morten Eriksen.

Etterforskningen framstår for utvalget som «ustrukturert og adhocpreget», og det ble utferdiget lite eller ingen skriftlig dokumentasjon om omfanget og framdriften av etterforskningen, ifølge leder for utvalget, sorenskriver Liv Synnøve Taraldsrud.

– Møter i etterforskningsteamet ble sjelden planlagt og hadde liten fast agenda. Utvalget mener det gjorde etterforskningen mindre koordinert og spisset enn den burde vært, sa Taraldsrud under presentasjonen av utvalget gransking tirsdag.

Ankesaken trukket

Da Økokrim førte det som ble omtalt som norgeshistoriens største skattesak for retten i 2014, endte det med full frifinnelse for de fem tiltalte. Aktoratet mente det ble unndratt rundt 10 milliarder kroner fra beskatning i forbindelse med drift og internsalg av tolv borerigger fra virksomheten i Norge til forskjellige selskaper på Cayman Islands.

Økokrim anket tre av fem frifinnende deldommer, men trakk hele anken og henla saken dagen før den skulle opp til behandling i Borgarting lagmannsrett. Med henleggelsen fulgte det svært kraftig kritikk av førstestatsadvokat Eriksen, som de tiltalte mente hadde utvist manglende objektivitet i etterforskningen. Han ble også på et tidspunkt anmeldt for tjenesteforsømmelse, men saken ble henlagt av Spesialenheten.

I nær fremtid vil tre arbeids-ROVer (fjernstyrt undervannsfarkost) og en observasjons-ROV på Statoils Snorre B og Visund plattformer kunne styres fra IKM Subseas onshore kontrollsenter.

En av arbeidsklasse ROV’ene (RROV) er designet og konstruert for å være permanent basert plassert på havbunnen og vil bare bli tatt til overflaten for periodisk vedlikehold.

Selskapets godkjenningstest (CAT) med Statoil ble ferdigstilt 12. juni for bruk av Snorre B WROV, og det doble kontrollsenteret og er fra i dag i drift.

– Vi ser en potensiell betydelig kostnadsbesparelse for våre kunder. Med et landbasert kontrollrom er det færre folk som må reise offshore samtidig som vi oppnår økt driftstid offshore for ROV’ene. Med dette oppsettet klart og IKM Subsea sin teknologi som virker, så ser vi dette som startskuddet for fremtidens ROV-teknologi, sier Hans Fjellanger, Business Development Manager hos IKM Subsea i en pressemelding.

– 1. desember hadde vi én rigg i operasjon, den ved Transocean Arctic på Alvheim feltet. Nå har vi fire rigger i drift. Vi planlegger å øke til seks rigger i løpet av 2018 og opp til åtte rigger i operasjon i løpet av 2019/ 2020, sier boredirektør i Aker BP, Tommy Sigmundstad.

Tirsdag ble det klart at selskapet ikke bare har gjennomført og planlegger opptrapping av driften – det skal også ansettes minst ni personer i løpet av den kommende tiden.

– Vi har mye spennende på gang, og bygger nå ut organisasjonen. Derfor søker vi etter folk både i Stavanger og Trondheim. Det skal ansettes opptil ni personer både onshore og offshore, men det er også sjanse for at det blir flere. I tillegg vil vi prøve å få en del konsulenter over på faste stillinger, sier Sigmundstad til Sysla Offshore.

Kraftig oppgang første kvartal

Bare fem måneder har gått siden Aker BP gikk ut med planer om å levere tre utbyggingsplaner til Olje- og energidepartementet innen utgangen av 2017.

I april ble det i tillegg kjent at første kvartal viste svært positiv utvikling, med en kraftig produksjonsvekst for selskapet. Totalt havnet produksjonen i første kvartal på 145.300 fat(mboepd) per dag, sammenlignet med 126.500 fat per dag i fjerde kvartal i fjor.

Det var imidlertid ikke den eneste gode nyheten Aker BP fikk på starten av året. I mars startet selskapet igjen opp boreoperasjonene ved Valhall IP for første gang, etter to års stopp.

Boredirektør Sigmundstad understreker at dét likevel bare er starten på ambisjonene for årene fremover.

Skal doble produksjonen

–Det pågår letekampanjer både i Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen. Med dagens portefølje har vi potensial til å produsere 270.000 fat oljeekvivalenter per dag (mboepd) i 2023, fra både vedtatte- og ikke-vedtatte prosjekt, sier han, og legger til: 

– Vi har tro både på fremtiden og måten vi jobber på. Da er det selvsagt kjekt å kunne lyse ut stillinger. Vi er langt ifra ferdige med utviklingen i selskapet, men vi beveger oss i rett retning med tanke på å være konkurransedyktige.

Lav oljepris har hatt stor effekt på oljeselskapenes inntekter de siste årene.

Oljegiganten ExxonMobil omsatte i fjor for 27,2 milliarder kroner på norsk sokkel. Det var en nedgang på drøyt 18 prosent sammenlignet med 33,2 milliarder i 2015.

I 2014 var tilsvarende tall 43,3 milliarder kroner. Dermed har selskapets inntekter falt med 16 milliarder på to år.

– Lavere olje- og gasspriser er hovedårsaken til lavere inntekter og årsresultat, samt noe lavere volum som delvis skyldes nedsalg av andeler i Sleipner-feltet, uttaler kommunikasjonsdirektør Tore Revå i en e-post fra selskapets kommunikasjonsavdeling.

300 ansatte flytter

På bunnlinjen fikk selskapet et resultat før skatt på 8 milliarder kroner. Det var et fall på knappe 40 prosent fra 13,2 milliarder i 2015. I 2014 ble resultatet før skatt 25,2 milliarder. De totale inntektene i fjor var dermed bare to milliarder høyere enn det selskapet satt igjen med på bunnlinjen for to år siden.

I vår ble det kjent at ExxonMobil selger sine egenopererte felt på norsk sokkel til HitecVision-selskapet Point Resources for om lag åtte milliarder kroner. Ryktene om et mulig salg hadde da svirret en god stund.

• To oljefelt ga 23 prosent av ExxonMobils inntekter på norsk sokkel

– Forutsatt myndighetenes godkjenning skal salget gjennomføres i løpet av fjerde kvartal i år. Framdriften i denne prosessen er som planlagt, uttaler Revå.

Som en del av avtalen blir om lag 300 ansatte ved selskapets hovedkontor  på Forus flyttet til Point Resources.

Balder mest innbringende

Avtalen gjelder feltene Balder, Ringhorne, Ringhorne Øst, Jotun og Forseti. Produksjonen fra disse feltene var i fjor om lag 58.000 fat oljeekvivalenter daglig. Produksjonen fra de partneropererte feltene, som ikke er en del av salget, var på cirka 167.000 fat daglig.

Balder og Ringhorne er selskapets mest innbringende felt og sto i fjor for om lag 25 prosent av inntektene på norsk sokkel:

ExxonMobils mest innbringende felt

ExxonMobil eier i tillegg et raffineri på Slagentangen ved Tønsberg og en rekke bensinstasjoner i Norge. Tidligere i år ble det imidlertid kjent at bensinstasjonene skal selges til irske DCC. Det er ventet at også denne handelen vil sluttføres i løpet av året.

ExxonMobil Norge 2016

TechnipFMC har fått forlenget kontrakten med Statoil Visund Nord IOR-prosjektet i Nordsjøen.

Det skriver TechnipFMC i en pressemelding. Det er nå over et år siden de to selskapene kom med nyheten om å slå seg sammen til en oljeservicegigant.

Den pågående Statoil-kontrakten selskapet har for engineering, anskaffelse og konstruksjon (EPC) vil i fortsettelsen også inkludere installering.

– Dette er vår andre iEPCI-kontrakt med Statoil. Vår første iEPCI-kontrakt for Trestakk-prosjektet utvikler seg veldig bra, og vi er beæret over at Statoil igjen har valgt oss til Visund Nord-utbyggingen, sier Hallvard Hasselknipe, sjef for subsea-prosjekter i TechnipFMC i en pressemelding.

FMC Technologies og Technip sikret sammen EPCI-kontrakten på Trestakk i november i fjor.

IEA har lansert sin siste månedsrapport i dag.

– Som alltid i disse dager er fokuset på produksjonen i USA, som akkurat som ventet i våre tidligere varsler vokser kraftig, heter det i rapporten.

Kan bli raskere

For året som helhet tror IEA at USA vil produsere en million fat olje mer om dagen enn ved utgangen av 2016. Veksten vil fortsette også neste år. IEA venter en økning på nær 800.000 fat dagen neste år, skriver DN.

– Men slik er dynamikken i denne ekstraordinære industrien, det er mulig at veksten vil være raskere, heter det i sammendraget.

Produksjonsvekst

Dette er noen av høydepunktene fra rapporten:

• Nylige svakheter i etterspørselsveksten vil sannsynligvis vise seg å være forbigående.
• I mai i år økte produksjonen av olje globalt med 585.000 fat per dag til 96,69 millioner fat per dag.
• Produksjonen i Opec økte i mai til sitt høyeste nivå hittil i år.
• Råoljeprisen falt etter 23. mai, noe som gjenspeiler lavere forventninger om tempoet i global markedsbalanse.

Totalt vil veksten i produksjonen utenfor OECD bli på 700.000 fat per dag i år, økende til hele 1,5 millioner fat per dag neste år, skriver E24.

Det er ikke stort. Et resultat før skatt på 24 millioner kroner av inntekter på 814 millioner gir en margin på snaue tre prosent.

Men 2016 er likevel det første året siden 2012 at oljeserviceselskapet Bilfinger, som leverer tjenester innen isolering, stillas og overflatebehandling (den såkalte iso-bransjen) går i pluss.

– Jeg registrerer resultatet, og det er hyggelig at det går bedre etter noen veldig tunge år. Så positivitet er vi veldig, veldig glade for, sier leder Roger Berg-Hansen i Fellesforbundet i Bilfinger til Aftenbladet.

Gjennom oljenedturen har han sett svært mange kolleger miste jobben. Klubblederen har tidligere uttalt seg kritisk til regjeringens evne til å se at det var en oljekrise under oppseiling vest i Norge, og han er ikke mindre kritisk nå.

– Vi må ruste opp og ta vare på det vi har, også i nedgangstider. De kunne gjort veldig mye mer, men det ble nedprioritert. Vi håper på bedre politisk vilje framover, sier Berg-Hansen.

To tredeler borte

I 2012 var omsetningen 2,4 milliarder kroner, med et overskudd på knappe 100 millioner. De neste tre årene ga underskudd på tilsammen 413 millioner kroner. Inntektene lå over to milliarder ut 2014, før de sank til 1,5 milliarder kroner i 2015 og altså videre ned til 814 millioner kroner i fjor. Men nå er Bilfinger på plussiden igjen.

– Vi har styrket lønnsomhet og kapitalbase. Vi har forbedret produktiviteten betydelig innen alle disipliner og er nå godt rustet til å vinne nye ordre i et fortsatt krevende marked, sier administrerende direktør Tove Tyberø i en melding.

Tilbake i jobb

Bilfinger har nå rundt 1000 ansatte. Selskapet var et av de første som meldte om omfattende nedbemanninger høsten 2014, da oljenedturen virkelig begynte å gjøre seg gjeldende i Norge.

Nå ser selskapet imidlertid mer positivt på utsiktene framover og mener at markedet er i ferd med å snu. Alle permitterte er i arbeid, og i tillegg er en del av de oppsagte kommet tilbake.

I meldingen viser selskapet til at de framover forventer høyere aktivitet i arbeid de allerede har og at det også vil komme mer arbeid inn.

Miljødirektoratet har mottatt søknad fra Statoil Petroleum AS om tillatelse etter forurensningsloven til økt bruk og utslipp av stoff i rød kategori på Snorre.

Ifølge søknaden har utfordringer i prosessen på Snorre ført til økende olje-i-vann tall.  Felttester viser at en emulsjonsbryter i rød kategori har en god virkning på separasjonen i prosessen.

Riggselskapet Songa Offshore eier syv rigger som operer på norsk sokkel.

De fire nye CAT D-riggene er på langtidskontrakter med Statoil, mens de eldre riggene Dee, Delta og Trym ligger i opplag i Skipavika Sogn og Fjordane.

Det har lenge vært spekulert i at Songa Trym, som ble bygget i 1976, er en sterk kandidat til å bli skrotet. I slutten av november sa Songa-sjef Bjørnar Iversen at riggens skjebne trolig vil avgjøres i løpet av et halvt år, men drøyt seks måneder senere er det fortsatt ikke tatt noen avgjørelse.

– Vi har ennå ikke tatt en beslutning. Det er opp til selskapets styre å bestemme hva som skal skje med Trym, sier Iversen.

Songa-styret møtes neste gang i forkant av offentliggjørelsen av resultatene for årets andre kvartal i slutten av august.

Ingen ny klassing

Iversen vedgår imidlertid at det fortsatt er sannsynlig at den 41 år gamle riggen til slutt vil bli skrotet. I begynnelsen av neste år utløper riggens driftsgodkjenning og den må da klasses (SPS) på nytt for å være aktuell for oppdrag på sokkelen.

• Riggsjefene tror ikke krisen er over helt ennå

Med dårlige utsikter for nye oppdrag vil ikke Songa være villige til å bruke store penger på en ny klassing, som kan ses på som riggenes EU-kontroll.

– Med dagens marked er det ikke et alternativ å klasse Trym på nytt. Dersom markedet ikke kommer tilbake, står den først i køen for skroting, sier Iversen.

Songa-sjefen har større tålmodighet med de to andre riggene som ligger i opplag. Dee og Delta er klasset for flere år framover, og Iversen har tro på at de etter hvert kan få nye oppdrag.

Tidligere denne uken sa COSL-topp Jørgen Arnesen at eldre installasjoner må skrotes for at riggbransjen skal komme seg opp fra bølgedalen. Bjørnar Iversen er delvis enig.

– Markedet bestemmer. Jeg tror en del gamle rigger vil skrotes, mens noen mellomgamle vil forbli i aktivitet. De ny kommer først i køen, sier Iversen.

Tre Songa-rigger ligger i opplag i Skipavika. Foto: Eirik Brekke.

Langt framme i køen

Rigganalytiker Lukas Daul i ABG Sundal Collier mener at flere rigger må ut for at det skal komme en opptur.

– Mer skroting må til, det er ingen tvil om det. Det er for mange rigger i markedet, sier Daul.

• Tror på riggopptur i 2018

Også han mener Songa Trym står langt framme i skrotekøen.

– Riggen er gammel og snart uten SPS-klassing. Det spørs hvor lenge Songa vil sitte på den, sier Daul.

Kan drøye

Han peker imidlertid på et moment som kan tale for at beslutningen vil ligge litt fram i tid: Riggen er finansiert med banklån som utløper i første halvår av 2018. Skulle den bli vraket tidligere, må hele det utestående beløpet betales tilbake umiddelbart.

– Det vil gi utslag på likviditeten. Venter selskapet, fortsetter det å nedbetale lånet med mindre avdrag hvert kvartal. Da kan det lønne seg å vente, sier Daul og viser til at kostnaden ved å ha riggen i opplag er relativt begrenset – drøyt én millioner dollar per år.

– Jeg er ganske sikker på at Trym til slutt blir vraket, men tror ikke nødvendigvis det skjer umiddelbart. Det kan fort gå et drøyt år før beslutningen tas, sier Daul.

DNO har fått utbetalt 41,26 millioner dollar – cirka 350 millioner kroner – fra de regionale myndighetene i Kurdistan for olje fra Tawke-feltet.

Det skriver selskapet i en børsmelding. Pengene skal deles av DNO og partner Genel Energy plc.

Ifølge DNO var den daglige Tawke-produksjonen på 108.853 fat i mars. Av dette ble hele 108.513 fat per dag eksport gjennom Tyrkia.

Slitt med utbetalingene

Oljeelskapets viktigste eiendel er oljefeltet Tawke i den kurdiske delen av Irak, der selskapet eier 55 prosent og er operatør.

I perioder har selskapet slitt med å få utbetalt pengene det har krav på i forbindelse med virksomheten i Kurdistan, men problemet har blitt mindre den siste tiden.

– Myndighetene der har forstått at vi ikke investerer mer hvis vi ikke får betalt. De er svært avhengige av oljeinntekter og har interesse av at vi utvider virksomheten vår, har styreleder og oljeselskapets største aksjonær Bijan Mossavar-Rahmani tidligere uttalt til Sysla.

Tilbake på norsk sokkel

Selskapet har de siste seks årene konsentrert seg om virksomheten i Midtøsten. For en drøy måned siden kom nyheten at DNO kjøper opp oljemygg i Stavanger.

Oppkjøpet av Origo Exploration betyr comeback på norsk sokkel for DNO, som dermed sikrer seg 11 lete- og avgrensningslisenser på norsk sokkel og fire på britisk side av Nordsjøen.

Oljedirektoratets nyeste rapport om norske oljereserver viser at det tar lang tid før den norske oljebingen er tom.

Mens store selskap som ExxonMobil og Shell synlig har trappet ned virksomheten på norsk sokkel, mener Oljedirektoratet at det er mye mer å hente, skriver Stavanger Aftenblad.

Siden 1990 har de totale ressursene, inklusiv anslaget for uoppdagede ressurser, økt med over 40 prosent. Faktisk er det nå påvist mer ressurser enn vi forventet i 1990, skriver Oljedirektoratet i en pressemelding som ble lagt fram i forbindelse med Oljedirektoratets årlige presentasjon for ressursanslagene på norsk sokkel.

Store reserver

Ved årsskiftet var det 77 funn på norsk sokkel som nå blir vurdert bygd ut. De fleste ligger i Nordsjøen, og de største ligger i Barentshavet. Ressursene i disse funnene utgjør 700 millioner standard kubikkmeter. Det tilsvarer 25 ganger Edvard Grieg.

Reserver: 3009 millioner Sm3 o.e. (standard kubikkmeter oljeekvivalenter) Reserver er olje- og gassressurser det er besluttet å utvinne.

Ressurser i felt og funn: 1542 millioner Sm3 o.e. Ressurser er olje- og gassressurser som er påvist og som forventes å bli utvunnet, men en beslutning om gjennomføring er ikke tatt.

Uoppdagede ressurser: 2870 millioner Sm3 o.e. Uoppdagede ressurser er ikke påvist og omtales ikke i denne rapporten. Disse ressursene er omtalt i ODs Ressursrapport 2016.

De uoppdagede ressursene i Barenthavet er nær doblet etter en ny kartlegging i østlige delen av Barentshavet nord. Resultat av denne kartleggingen ble publisert 25. april 2017 og vil først bli del av ressursregnskapet for 2017, som blir publisert i februar 2018.

– Sterk teknologi

I tillegg kan nær 850 millioner standard kubikkmeter produseres gjennom tiltak for økt utvinning, like mye som den totale produksjonen fra Statfjord-feltet siden oppstarten i 1979.

– I Norge har vi produsert olje og gass i snart 50 år og vi er fortsatt ikke halvveis. Det er funnet enorme mengder olje og gass på norsk sokkel som fortsatt venter på å bli produsert. Vi ønsker selskaper med evne og vilje til å ta i bruk ny kunnskap og avansert teknologi. Det vil gi lønnsom produksjon i mange tiår fremover, sier Ingrid Sølvberg, direktør for utbygging og drift i Oljedirektoratet, i pressemeldingen.

Potensial for mye mer

I en studie Oljedirektoratet har fått gjennomført på de 27 største oljefeltene, er potensialet fra økt utvinning anslått til 320-860 millioner Sm³. Det er viktig at nye metoder for økt utvinning blir testet, kvalifisert og tatt i bruk for å realisere potensialet.

– I tillegg har det blitt gjort 145 funn som vurderes som lite sannsynlig å bygge ut. Årsaken kan være at det er snakk om små volum og at det er langt fra infrastruktur. Noen krever endring i tekniske metoder eller så ligger de i tilbakeleverte utvinningstillatelser.

Men potensialet her er på 300 millioner Sm³ oe, noe som tilsvarer 10 ganger Edvard Grieg.

– Funnene er gjort og dersom forholdene endrer seg, kan disse bygges ut, sier Sølvberg.

Oljedirektoratet har for øvrig ikke vurdert den norske oljeproduksjonen i et klimaperspektiv og unnlater å si noe om hvor mye Norge eventuelt kan ta ut av oljereserver de neste ti-årene for fortsatt å oppfylle forpliktelsene i Paris-avtalen om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

I helga kommer det 200 meter lange skroget til Aasta Hansteen-plattformen til Sunnhordland.

Om bord på verdens største tungtransportfartøy seilte understellet fra Sør-Korea i april. Dockwise Vanguard som nærmest har gått i skytteltrafikk mellom asiatisk verft og Norge med store offshorekonstruksjoner. Nå har fartøyet kurs mot Stord.

Kværner-verftet skal ferdigstille og koble sammen de to delene som bygges på Huyndai Heavy Industries-verftet.

– Vi hadde håpet at de skulle klare det innen kontortiden på fredag, men det ble for mye motvind på den siste delen av reisen. Slik det ser ut nå ankommer skroget Stord søndag morgen, skriver Statoil i en melding.

• Se også: Her løftes 2200 tonn på plass

Fra før er installasjonen av havbunnen på Aasta Hansteen-feltet den hittil dypeste operasjonen på norsk sokkel.

• Les også: Tror på flere Aasta Hansteen-funn

Spar-plattformen som skal benyttes er også den største av sitt slag, ikke bare på norsk sokkel, men i verden.

Se reisen fra Sør-Korea i bildefortellingen under. 

President Donald Trumps beslutning om å trekke USA ut av Parisavtalen er en påminnelse om hvor vanskelig det er å få gjort det som er til beste for alle, og som ikke bare tjener snever egeninteresse, advarte Wærness på et frokostmøte om klimapolitikk i Brussel torsdag.

Likevel ser det ikke helsvart ut på sikt, mener han.

– De amerikanske utslippene har gått ned de siste årene, litt på tross av mangel på politikk. Det er markedet som har drevet det. Delstatene har relativt stor myndighet til å drive egen politikk. Noen av byene kommer til å gjøre det samme. Så på lang sikt tror jeg ikke dette har betydning for utslippene, sier Wærness til NTB.

– Men problemet er at det forsinker en prosess som allerede går for sent.

Bekymret for klimafondet

Wærness sier han ikke ble veldig overrasket da Trump kunngjorde sin beslutning.

– Men det er forferdelig synd. Det er det ingen tvil om, sier han.

Noe av det som opprører mest, er at USA trekker sine bidrag til det grønne klimafondet, som skal finansiere klimatiltak i fattige land.

– Samtidig er det litt usikkert hvordan andre land vil reagere, sier Wærness.

– Det illustrerer hvor utfordrende det er med en felles global klimapolitikk. Togradersmålet kommer til å bli veldig krevende å nå. Vi har ulike interesser. Det er legitime politiske interesser som gjør at land prioriterer andre spørsmål enn en global klimaavtale, advarer han.

Kina får ny rolle

Wærness tar også til orde for en viss skepsis til den rollen Kina nå får i klimapolitikken internasjonalt. Han tror Kinas engasjement for klimaet vil bli satt på prøve framover.

– Kina ser ut til å forsterke sin forpliktelse til Parisavtalen, og det er veldig bra. Men det kan også forstås som et element i et forsøk på å ta en større geopolitisk lederrolle på flere områder, sier Wærness.

Både EU og Kina kan være ute etter å styrke sin egen posisjon globalt, mener han.

– I en situasjon der USA ikke lenger tar globalt lederskap, enten det er innenfor handel, klima eller i andre spørsmål, skapes det et rom for andre land til å ta det lederskapet.