Statoil har besluttet å benytte seg av en opsjon som ligger i en rammeavtale for Johan Sverdrup med Krohne Instrumentation. Sistnevnte har dermed blitt tildelt en rammeavtale for all flow-instrumentering til Johan Castberg .

Avtalen gjelder alle mengdemålere for hele prosjektet. Avtalen innbefatter målere basert på forskjellige teknologier som differensial trykk, variabelt areal, elektromagnetisk, ultralyd og coriolis.

Avtalen med Statoil er utarbeidet av Aker Solutions og skal administreres av dem, skriver selskapet i en pressemelding.

Tidligere denne uken ble det klart at Krohne Instrumentation har inngått to andre avtaler.

Les mer om avtalene her: 

• Krohne sikrer Aibel-kontrakter
• Mongstad-kontrakt til Krohne Instrumentation

Det melder selskapet på sine nettsider.

Årets letekampanje i Barentshavet er dermed i gang for Statoil. Totalt har selskapet planlagt å bore fem letebrønner fram mot høsten.

Når Statoil nå borer Blåmann, er det første gang på over to år at selskapet leter etter olje og gass i Barentshavet. Etter skuffende leting i 2013 og 2014, der totalt 12 brønner bare ga ett vesentlig funn, tok selskapet en letepause helt nord.

– Det er flere grunner til at vi har hatt et opphold i letingen i Barentshavet. Vi har brukt tiden til å ta skikkelig lærdom fra forrige runde og å tolke seismiske data, sa konserndirektør for leting, Tim Dodson til Sysla i april.

• Oljeoptimisme i Barentshavet

Ifølge Statoil vil brønnene i Barentshavet kommer til å koste mellom 150 og 200 millioner kroner per stykk.

• Oljebransjen fornøyd med utysninger i Barentshavet

Konserndirektør for leting, Tim Dodson (t.v.) og Jez Averty, Statoils letesjef for norsk og britisk sokkel, om bord på Songa Enabler i Barenshavet. Foto: Fredrik Refvem

Mandag lanserte Statoil sitt nye veikart for digitalisering.

Planen innebærer at det skal investeres mellom 1 og 2 milliarder kroner i digital teknologi fram mot 2020. Det skal føre til bedre drift og lavere kostnader.

– Vi forventer at gevinstene blir langt høyere enn investeringene på sikt. Tidsrammen er imidlertid usikker, sier konsernsjef Eldar Sætre.

Ikke jobbkutt

Han viser til tre områder der det vil være spesielt mye å hente:

• Digitalisering av manuelle og gjentakende arbeidsoppgaver
• Avansert analyse av data, for eksempel i forbindelse med leting
• Robotisering og fjernstyring, blant annet av offshoreinstallasjoner

Mye handler altså om å forenkle arbeidsprosesser, men Sætre avviser at det nødvendigvis betyr at jobber forsvinner.

– Det ligger ikke inne noen planer om kutt av arbeidsplasser i forbindelse med dette, sier han, men understreker at det over tid vil kunne medføre endringer i hvordan selskapet jobber og hvilken infrastruktur som tas i bruk.

Konsernsjefen mener digitaliseringen blir viktigere for å øke inntektene enn for å kutte kostnader.

– Det største potensialet ligger i aspekter som økt utvinning, bedre beslutninger om hvilke letebrønner vi skal bore og driftssikkerhet på våre installasjoner, sier Sætre.

– Godt posisjonert

Fra flere hold er det hevdet at oljebransjen henger etter i den digitale utviklingen. Petoro-sjef Grethe Moen er blant dem som flere ganger har pekt på at bransjen har mye å gå på.

– Det er nok mange som har kommet lenger enn olje og gass. Samtidig skal vi huske at vi jobber med tunge installasjoner, og at det ikke er så enkelt å snu seg på kort tid. Vi er imidlertid inspirert av andre bransjer og har funnet ut at vi nå må sette fart på satsingen, sier Sætre.

Han tror Statoil er godt posisjonert innad i oljenæringen.

– Vi mener vi ligger bra an sammenlignet med våre konkurrenter. Vi har et godt utgangspunkt for å være bransjeledende på dette feltet.

• Investerer 400 mill. i datateknologi til olje og energi

Konserndirektør for sikker og effektiv drift, Jannicke Nilsson, mener Statoil ikke er sent ute.

– Det er viktig å huske at vi ikke starter dette arbeidet nå. Tidligere printet vi ut all seismikk og tolket den på papir. Det er lenge siden. Men nå tar vi et krafttak, sier hun.

I forbindelse med nysatsingen etablerer Statoil også et digitalt kompetansesenter.

– Senteret skal ledes fra Stavanger, men medarbeiderne vil sitte i flere av byene vi har kontorer i, sier Nilsson.

– Viktig at Statoil går bra

Nye stillinger utlyses internt i selskapet denne uken, og om kort tid også eksternt. Statoil-ledelsen er forsiktig med å tallfeste nyansettelsene, utover at det i første omgang vil være snakk om “mer enn en håndfull” nye medarbeidere.

– Er fagforeningene for eller mot planene om digitalisering?

– Vi har god samhandling, og det er viktig fordi vi endrer på måten vi jobber på. Vi har god dialog og et felles mål om å se på hvordan vi kan jobbe mer sikkert og skape større verdier, sier Nilsson.

• – Veksten de siste årene har vært enorm

Bjørn Asle Teige, tillitsvalgt for Safe/YS i Statoil, sier fagforeningene har vært informert om den digitale satsingen en kort periode. Han erkjenner at utviklingen kan bety at nye jobber kommer til, men at andre oppgaver forsvinner.

– Ja vi ser det, men vi kan ikke si nei til all teknologisk utvikling. Det er viktig at bedriften Statoil går bra, så dette er en avveining.

– Vi må gjøre både bedriften og folk klar for det som kommer, sier Teige.

Envirex AS har inngått en langsiktig rammeavtale med A/S Norske Shell for leveranse av produkter, personell og engineeringstjenester for norsk og internasjonal sokkel, melder selskapet i en pressemelding

Avtalen har en varighet på 4 år pluss opsjoner og inneholder de tjenester og produkter som er aktuelle for Norske Shell.

Avtalen er utformet slik at Norske Shell har tilgang på alle de produkter og tjenester som tilbys gjennom Envirex-gruppen.

Utvikler samarbeidet

Envirex og Shell har samarbeidet i en årrekke og avtalen er dermed en formalisering av et allerede etablert og velfungerende samarbeid. Avtalen gir oss bedre forutsigbarhet og lettere administrative prosesser.

– Vi kan nå fokusere på å bygge en riktig kapasitet ut fra rammeavtalen og sørge for at vi er riktig posisjonert til å levere gode produkter og bemanning med god kompetanse til rett pris og innenfor korte leveringsfrister, uttaler Kjetil Njærheim, daglig leder i Envirex AS i meldingen.

Emil Aall Dahle mener katastrofen i 1980 kunne vært unngått, selv da plattformfoten knakk. Ulykken ble ikke en katastrofe før plattformen mistet stabiliteten og gikk rundt i løpet av 20 minutter. Hadde plattformen holdt seg oppreist lenger, ville antall omkomne vært mye lavere. Hvorfor den veltet raskere enn den burde, vil Dahle snakke om under høringen, skriver Aftenbladet.

Dahle har 18 års erfaring fra Veritas, og har i flere tiår vært medlem av den faste havarikommisjonen for fiskeflåten. Han var også engasjert i granskingen etter Alexander Kielland-ulykken.

Ulykken som ble en katastrofe

Dahle beskrives som ekspert på stabilisering, og Alexander L. Kielland-plattformen gikk rundt nettopp da den mistet stabiliteten.

Sammen med flere fagfolk uttaler Dahle seg på den åpne høringen i Stavanger tirsdag.

Roy Erling Furre, Anders Helliksen, Odd Kristian Reme, Merete Haslund og Gudny Hansen utgjør styret i Kielland-nettverket. Foto: Ellen Kongsnes

De etterlatte etter Kielland-ulykken har lenge krevd en ny gransking, men Stortinget har ikke ønsket å ta saken opp igjen.

De 89 overlevende og de mange etterlatte etter de 123 omkomne får ikke ro før ulykken er gransket på nytt. De vil ha alle svar på bordet om hvordan en plattformfot kunne knekke rett av slik at plattformen veltet helt rundt i løpet av 20 minutter.

Nå blir kravet formalisert gjennom Kielland-nettverket.

I høringen tirsdag skal fagfolkene og pentagonekspertene Nils Gunnar Gundersen, Knut Børseth og Emil Aall Dale snakke om stabilitet, drift og inspeksjoner av plattformer og konkret om staget som knakk. Også sivilingeniør Ole Østlund, som mener ulykken kan skyldes en eksplosjon på grunn av sabotasje, er til stede.

Stadig mye opplysninger

Mens ulykkeskommisjonen konkluderte allerede i 1981, har stadig nye opplysninger kommet fram i tiårene etterpå. Likevel ble opprinnelig konklusjon stående.

Informasjon fra nye arkivsøk og nye vitner ble publisert i fjor høst. Det avdekker at Alexander L. Kielland både var en dårlig drevet rigg, i et dårlig drevet rederi og med mangelfull oppfølging fra operatøren og tilsynsmyndighet.

Likevel blir franskmennene som bygde riggen stående alene med ulykkesansvaret, i den offisielle forklaringen som ikke er oppdatert siden 1981.

Det hemmelige forliket

Nye opplysninger viser imidlertid at det franske verftet aldri har påtatt seg ansvaret. Og da norske interessert saksøkte franskmennene, endte de med full retrett og frafalt alle krav.  Den rettslige avtalen ble hemmeligholdt den gangen, og holde fortsatt hemmelig. Nå er det håp om at tirsdagens åpne høring gir flere svar.

Les hele saken på Aftenbladet

Siste arbeidsdag blir 31. august, og styret er i gang med å finne hans etterfølger.

– Vi er takknemlige for Reinhardsen sterke og svært gode lederskap av PGS gjennom ti viktige år for selskapet, sier styreleder Walter Qvam i en pressemelding.

Han viser til at Reinhardsen har ledet selskapet gjennom krevende år med finanskrise og oljeprisvfall.

– Etter den nylige suksessfulle refinansieringen og med den reduserte kostnadsbasen, er selskapet nå godt posisjonert for å dra nytte av fremtidige markedsmuligheter.

Reinhardsen har vært i PGS siden april 2008. I pressemeldingen takker han kolleger og styre for all støtte og godt samarbeid.

– Vi bestemte oss for igjen å gå ut til oljeselskap og andre selskap i bransjen for å høre hva de trengte fra oss. Vi ville vite hva vi kunne tilby, så bransjen var i stand å leve med en oljepris på 30 dollar og stadig sterkere krav til mindre utslipp, sier leder Egil Tjåland ved Institutt for geovitenskap og petroleum på NTNU til Aftenbladet.

Digitalisering

Til å lede prosjektet fikk han inn Arild Nystad, som tidligere har jobbet mange år i Oljedirektoratet.

Etter ett år med bransjemøter og etterarbeid, er rapporten nå klar: BRU21 – Better Resource Utilization in the 21st century.

Tirsdag blir resultatene presentert på en konferanse i Trondheim, hvor sentrale representanter fra de involverte selskapene og toppakademikere ved NTNU møtes for å diskutere resultatene.

– Vi kan kalle det en workshop. Hvordan skal vi ta resultatene videre? At Statoil nå har varslet at de vil satse milliarder på digitalisering, passer helt perfekt, sier Tjåland.

Langsiktig drift

For når innspillene fra selskapene ble oppsummert og destillert, satt NTNU igjen med seks hovedområder: digitalisering, teknologiutfordringer i Barentshavet, utvikling av olje- og gassfelt, miljøvennlig olje- og gassproduksjon, nye forretningsmodeller for oljeselskap og leverandører, og modne felt og avslutning.

– I bunn ligger hovedpunktene om at en skal sikre en langsiktig drift av norsk sokkel med en oljepris på 30 dollar fatet, det skal kunne skje under togradersmålet, og at Barentshavet med de siste oppgraderingene av ressursene nå blitt en stor olje- og gassprovins også i internasjonal målestokk, sier Nystad.

I rapporten framgår det at digitalisering og automatisering er det området hvor de umiddelbare behovene er størst. Et resultat av industrimøtene er derfor at NTNU nå tar initiativ til å etablere et eget senter for digitalisering innen olje- og gassbransjen.

Les hele artikkelen på Aftenbladet.no.

Det kommer frem i en børsmelding fra selskapet mandag.

Idar Hillersøy, som tiltrådte som administrerende direktør i Siem Offshore høsten 2015, forlater dermed selskapet etter mindre enn to år i stillingen.

Lei av pendling

– Han bor i Stavanger, har familie der, og har pendlet til Kristiansand mens han har jobbet her. Det har han sagt han ikke ønsker lenger, sier styreformann i selskapet, Eystein Eriksrud.

Han legger til at begge parter beklager situasjonen slik den nå står. Styreformannen forteller at selskapet ikke var forberedt på beskjeden, da den kom.

– Dette kom brått på for oss, sier Eriksrud i en kort kommentar.

Kort overgangsperiode

Partene satt mandag morgen i møte, da Sysla Offshore tok kontakt med styrelederen. Det er allerede klart at Bernt Omdal, som ble ansatt som head of chartering i selskapet sommeren 2011, vil gå inn som ny administrerende direktør.

– Det er en naturlig overtakelse. Han kjenner selskapet godt, kjenner kundene og er god på drift. Vi anser det som en veldig god løsning, sier Eriksrud.

Omdal vil gå inn i stillingen om kort tid, men styrelederen opplyser at det vil bli en kortere overgangsperiode før Omdal tar helt over.

Hillersøy har mandag morgen ikke vært tilgjengelig for kommentar om at han forlater selskapet.

Tøft i 2016

Siem Offshore hadde i fjor inntekter på 469,1 millioner dollar, en vekst på 11 prosent fra 422,5 millioner året før.

På bunnlinjen ser det imidlertid verre ut. Resultatet på minus 96,2 millioner dollar før skatt var riktignok en halvering av underskuddet fra året før, men rederiet understreker at det fortsatt ser mørkt ut.

– Lav aktivitet i oljeserviceindustrien har ført til laverer rater og lengre perioder uten arbeid. Vi tror overskuddskapasiteten vil vare i flere år framover og fortsette å gjøre markedet vanskelig, noe som kan tvinge flere skip i opplag, skrev selskapet i kvartalsrapporten i februar.

I februar i fjor ble selskapet også dømt til å betale en bot på 5 millioner kroner for skattesvik i årene 2005-2007.

I mai tilbyr vi halv pris på bedriftsabonnement.

Kr 990,- per bruker per år, så lenge dere tegner for minst tre brukere.

Abonnementet gjelder for Sysla.no, Sysla Offshore, Sysla Maritime og Sysla Grønn.

Send e-post til abonnement@sysla.no eller ta kontakt her.

Arbeidet inkluderer engineering, forberedelser, fabrikasjon, installasjon og oppstart av brønnene på Brage-plattformen.

Prosjektet starter øyeblikkelig, og engineering og pre-fabrikasjon vil være fullført denne sommeren. Installasjonen offshore vil skje gjennom tre kampanjer til høsten.

Engie Fabricom har en rammeavtale innen modifikasjon og vedlikehold med Wintershall.

Brage er første feltet Wintershall er operatør for i Norge. Det var tidligere et Statoil-felt, men ble kjøpt av Wintershall i 2012. Boringen ble stanset i 2016, men tas opp igjen i år.

Feltet er lokalisert øst for Oseberg i den nordlige delen av Nordsjøen, 125 kilometer vest for Bergen.

– Når en ser på hvilke rigger som får kontrakter, er rundt 80 prosent av dem allerede på kontrakt. Riggene som ligger i kaldt eller varmt opplag, med minimumsbemanning, er ikke attraktive på sikt. De må være «hot», klare til å gå ut raskt, eller gå direkte fra en annen kontrakt, sa rigganalytiker i Clarksons Platou, Anders Bergland, under Oljebransjens bore- og riggkonferanse i Stavanger onsdag.

Påstanden begrunner han med de høye kostnadene ved å reaktivere en rigg. Han mener kalde rigger i mange tilfeller er eller vil bli «forlatt».

Vil ikke ha råd

– Transocean Barents lå seks måneder i varmt opplag og kostet 25 millioner dollar å reaktivere. Henry Goodrich lå 12 måneder i opplag og kostet opp mot 125 millioner å få ut igjen. Det er sammenheng mellom tid i opplag og kostnad ved reaktivering. Om en rigg ligger ett år i opplag, må en ha en rate på 170-220.000 dollar for å få en fornuftig avkastning, sier han til Sysla Offshore.

Bergland tror det er oljeselskapene som vil tvinges til å ta denne kostnaden, fordi flere av riggselskapene ikke vil ha råd til å ta det selv.

Han tror heller ikke det er opplagt at nye rigger får kontrakt. Det er de eldste riggene, som Deepsea Bergen og Transocean Arctic, som får kontrakter i dag.

– Det viktigste er å ha riggene på kontrakt. Ellers er sjansen liten for at oljeselskapene vil ha riggen.

– Kan bli underskudd på rigger

Ellers ser han så absolutt lys i tunnelen. Kostnadene er nede, og de fortsette å falle. Anbudsaktiviteten er på vei opp.

– I år vil vi se bunnen, i 2018 vil balansen gjenopprettes, mens vi i 2020 vil være på et normalisert nivå. Vi kan få dagrater opp mot 350.000 dollar om to til tre år.

Han mener riggbransjen er på vei opp igjen, og at det er et tidsspørsmål før kostnadene kommer enda lavere ned.

– Nedturen har vært lang, men det var også oppturen. Bransjen er syklisk.

Ifølge Bergland er det i dag 140 rigger som jobber, mens 150 ligger i opplag, inklusivt nybygg. I 2019 vil antall ledige rigger være nede i rundt 100.

– Mot 2020 kan vi få et underskudd på rigger. Ikke fysisk, riggene er der. Men mange ligger i kaldt opplag, og er dermed ikke attraktive for oljeselskapene om de ikke er villige til å ta kostnadene på reaktivering, sier Bergland til Sysla Offshore.

Riggselskapene har blitt hardt rammet av oljenedturen. Svak aktivitet har gitt færre oppdrag og lave rater på de jobbene som kommer. I dag ligger over 20 rigger på norsk sokkel i opplag langs kysten.

Denne uken er næringen samlet til Oljebransjens bore- og riggkonferanse i Sola utenfor Stavanger.

• – Kan være slutten for mange av riggene som ligger i kaldt opplag

Og de som håper den vanskelige perioden er over, må fortsatt smøre seg med tålmodighet.

– Vi er ikke gjennom krisen. Men kanskje vi begynner å se slutten på den, sa Odfjell Drilling-sjef Simen Lieungh til forsamlingen.

Også administrerende direktør Jørgen Arnesen i COSL Drilling tror det skal enda lenger ned før det snur. Han viser til at flere rigger på norsk sokkel skal av kontrakter i månedene framover, uten at det finnes nytt arbeid til dem.

Nye prosjekter

Arnesen finner likevel et betydelig lyspunkt: Det er for tiden høy aktivitet i selskapets anbudsavdeling. Det betyr at det finnes jobber å kjempe om på litt lenger sikt.

– Det skaper energi. Vi er optimister og håper noen av våre rigger er blant dem som får arbeid, sier Arnesen til Sysla.

– Det kommer en del aktivitet neste år som gjør at riggmarkedet vil ligge omtrent på nivå med det vi har nå, utdyper han.

Jørgen Arnesen. Foto: Ola Myrset

På britisk side av sokkelen ligger det ifølge Arnesen an til enda mer aktivitet, og håpet er at det kan utligne noe av det som forsvinner på norsk sokkel.

– I tillegg ser vi at det kommer noen langtidsprosjekter i Norge i 2019, sier han.

Også Simen Lieungh ser en lysning i markedet. Alle Odfjell Drillings rigger på norsk sokkel er for tiden i arbeid.

– Vi har sikret flåten og fått finansieringen i orden, sier Lieungh.

Lave rater

For Odfjell Drilling har nøkkelen vært å holde alle riggene varme, selv om de har vært uten oppdrag en periode. Ingen er lagt i såkalt kaldt opplag.

– Vi holder dem ikke varme for enhver pris, men strekker oss langt for å klare det, sier Lieungh.

Han viser til at riggen Deepsea Bergen i dag er på en kontrakt til 120.000 dollar per døgn og erkjenner at det er på smertegrensen. Tidligere var den på kontrakt med Statoil verdt over 300.000 dollar per døgn.

– Går en rigg i opplagsbøyene, kommer den hele tiden sist ut. Hvis Deepsea Bergen hadde gått i bøyene, ville den havnet i køen. Det ville vi ikke, sier Lieungh.

Han mener oljebransjen hadde godt av en krise etter flere år med kostnader som løp løpsk, men vedgår at den som kom, ble i tøffeste laget.

– Min oppfordring til bransjen er: Hold på kostnadsnivået som er i dag! Vi har bommet hver gang i tidligere kriser. Derfor er det avgjørende med fanatisk disiplin når vi skal bygge oss opp igjen, sier Lieungh.

Bjornar Iversen: Foto: Ola Myrset

Skroter ikke ennå

Songa Offshore-sjef Bjørnar Iversen mener også det er grunn til optimisme.

– Vi har tro på at markedet kommer tilbake. Derfor har vi ikke gitt opp de tre riggene som ligger i opplag i Skipavika, sier Iversen og tenker på Songa Trym, Songa Dee og Songa Delta.

De fire nye CAT D-riggene er i full operasjon på norsk sokkel.

– Vi ønsker videre vekst. En mulighet er å bygge videre på CAT D-riggene. Selskapet vil ha en flåte med rigger for tøffe forhold. Det er et område der vi bygger strategisk kompetanse.

Investeringen skal gjøre det mulig å kjøpe andeler på den norske kontinentalsokkelen.

Edge Petroleum vil etablere en portefølje av olje- og gassfelt i utbyggingsfasen, understøttet av produksjon og feltnær leting, på den norske kontinentalsokkelen, heter det i en pressemelding.

Elliot Management går inn med opp til 500 millioner dollar, som tilsvarer over 4 milliarder kroner.

Muligheter

Edge vil bli ledet av de norske industriveteranene Bjørn Inge Tønnessen og Walter Sognnes. Sognnes var en av grunnleggerne av Revus Energy i 2003, og Tønnessen og Sognnes var to av grunnleggerne av Spike Exploration i 2012, som nå er en del av Point Resources.

– Vi ser nå mange interessante muligheter i markedet. Mange nye og gamle funn er på vei inn i utbyggingsfasen, og flere ventes i årene som kommer. Med støtte fra en finansiell sterk investor som Elliott mener vi at vi kan dra fordel av denne situasjonen og bygge opp et verdifullt oljeselskap, sier administrerende direktør Tønnessen i meldingen.

Han er overbevist om at dette er et gunstig tidspunkt for å starte et nytt oljeselskap i Norge.

Erfaring fra oppstart

Porteføljesjef Iain Gunn hos det private investeringsforetaket Elliott fremhever at det er Edges unike kombinasjon av kunnskap og ekspertise innenfor olje og gass sammen med dokumentert erfaring fra oppstart av virksomheter innenfor denne sektoren som gjør denne investeringsmuligheten så attraktiv for Elliott.

– Vi har valgt å støtte en ledergruppe som vi tror er best egnet til å utnytte disse attraktive mulighetene vi ser i Norge. Gruppens medlemmer har omfattende erfaring fra oljeindustrien og har gjentatte ganger vist at de vet hvordan de på en vellykket måte skal utvikle selskaper i oppstartsfasen på den norske kontinentalsokkelen, sier han i meldingen.

Selskapet vil ha kontorer i Stavanger og Oslo.

Boringen skal skje i et prospekt kalt Carmen i blokk 6507/8 på Haltenbanken, melder Petroleumstilsynet.

Borelokasjonen ligger 222 kilometer vest for Brønnøysund i Nordland og 10 kilometer nordøst for Heidrun.

Det skal først bores en 800 meter dyp pilotbrønn for å undersøke om det finnes grunn gass i området. Boringen er beregnet å vare i 18 dager, og starter i midten av juni.

Brønnen skal bores med Odfjell Drilling-riggen Deepsea Bergen.

15. mai rundt klokken 17.30 ble det oppdaget en gasslekkasje i et brenngassfilter for en generator på Gullfaks A.

Det lakk ut mindre enn 0,1 kg/s gass, lekkasjen ble oppdaget tidlig, og det førte til tennkildeutkobling og brannpumpestart.

Filteret ble umiddelbart stengt av fra kontrollrom og trykkavlastet. Ingen ble mønstret og produksjonen ble ikke stengt ned, skriver Aftenbladet.

Etter lekkasjen, 16. og 17. mai, ble kapslingen på brenngassfilteret demontert og det ble funnet et hull i en korrodert rørstuss.

Etter at en med håndmakt tok tak i rørstussen, brakk denne av, forteller pressetalsmann i Statoil Morten Eek.

– Fire av seks brenngassfiltere var byttet ut da lekkasjen skjedde. De to gjenværende, inkludert det som fikk lekkasje, skulle byttes i sommer.

En intern gransking for å kartlegge årsaksforhold og sikre læring startet 18. mai.

Hans Fjære Øvrum, hovedverneombud på Gullfaks A-plattformen, sier de må vente på den endelige konklusjonen av granskningen for å få vite årsaken til gasslekkasjen.

Men han sier at denne hendelsen er et godt eksempel på problemet med at ting ikke blir vedlikeholdt på Gullfaks-plattformene.

Hans Fjære Øvrum, hovedverneombud på Gullfaks A-plattformen. Foto: Privat

– Korrosjonen ble avdekket i 2011, men den har ikke blitt gjort noe med, noe som også har hatt sammenheng med kostkutt. Det har blitt kuttet i malingsprogrammer og vi lar det forfalle, sier han.

Den tekniske tilstanden på innretningene er i en negativ spiral, mener representanter for de ansatte i arbeidsmiljøutvalget på de tre plattformene på Gullfaksfeltet.

Allerede før gasslekkasjen hadde de sendt brev til Petroleumstilsynet. Der tar de opp flere forhold de mener øker faren for en storulykke.

– Vi har et økonomisk styrt vedlikehold, som ikke er styrt etter behov, sier Øvrum. Det kuttes for eksempel 30 prosent det ene året, og så nye 30 prosent neste året, før man ser på konsekvensen på den tekniske tilstanden.

Les hele artikkelen på Aftenbladet.

– Vi har flere jobber som kommer nå fremover, og i den forbindelse må vi oppbemanne. Vi snakker om 300-400 nye ansatte globalt, sier Odfjell Drilling-sjef Simen Lieungh.

Odfjell Drilling går i gang med ansettelsene i 2018, og skal fortsette inn i 2019.

Blant kontraktene selskapet trenger folk til, er Johan Sverdrup, Mariner og Clair Ridge, de to sistnevnte på britisk sokkel.

– Vi skal ha noen nye på land, mens de fleste nye stillingene vil være offshore, sier Lieungh.

Mistet 1500 ansatte
Odfjell Drilling har fått kjenne krisen på kroppen, og har jobbet hardt for å komme seg gjennom. Selskapet har mistet over 1500 ansatte siden oljeprisen begynte å falle, men har den siste tiden tatt tilbake rundt 200 av disse.

Selskapet har en avansert flåte bestående av sjettegenerasjons rigger. Deepsea Bergen og Deepsea Stavanger er blant riggene som presterer bra og leverer som de skal. Sistnevnte ligger i dag foran tidsskjema på Wintershalls Maria-felt.

• Nå er boringen i gang på Brasse

– Vi er ikke gjennom krisen. Men kanskje vi begynner å se slutten på den, sa Odfjell Drilling-sjef Simen Lieungh under Oljebransjens bore- og riggkonferanse på Sola utenfor Stavanger denne uken.

Ser bedring neste år
Han presiserer at det fortsatt er tøffe tider, men at 2018 blir litt bedre, og 2019 enda bedre.

– Vi er utsolgt til midten av 2019. At vi kan begynne å ansette folk igjen om ett års tid, er veldig gledelig, sier Lieungh.

Avtalen som nå er godkjent av myndighetene, omfatter fire lisenser, opplyser Statoil i en  pressemelding. Det norske selskapet gir fra seg sin andel på 30 prosent i to lisenser til BP, mens BP gir fra seg 70 prosent av to andre lisenser hvor Statoil nå blir eneeier og operatør.

Med den utvidede tidsrammen, er Statoil forpliktet til å bore en brønn i den ene lisensen innen oktober 2019.

– Vi er veldig fornøyd med å ha ferdigstilt disse avtalene og funnet en måte å fortsette vår leteaktivitet i Australbukta. Med denne transaksjonen styrker vi vår posisjon i dette lovende bassenget. Dette sikrer oss tilgang til store letearealer med mulighet for betydelige funn, sier Pål Haremo, som er Statoils letedirektør for Australasia.

Riggselskapet Odfjell Drilling hanket inn intensjonsavtalen med Wellesley Petroleum AS i april. Nå er avtalen spikret.

Kontrakten er på en letebrønn med opsjon på brønntesting på sokkelen.

Kontrakten er planlagt å starte mellom tredje og fjerde kvartal i år. I øyeblikket jobber Deepsea Bergen for Faroe, før den starter opp igjen på en Statoilkontrakt for å fullføre et boreprogram.

På vei tilbake

Odfjell Drilling har fått kjenne krisen på kroppen, og har jobbet hardt for å komme seg gjennom. Selskapet har mistet over 1500 ansatte siden oljeprisen begynte å falle, men har den siste tiden tatt tilbake rundt 200 av disse.

Odfjell Drilling-sjef Simen Lieungh har uttalt til Sysla at han ser lysere på tiden som kommer:

– Vi har flere jobber som kommer nå fremover, og i den forbindelse må vi oppbemanne. Vi snakker om 300-400 nye ansatte globalt, har Lieungh uttalt.

Odfjell Drilling går i gang med ansettelsene i 2018, og skal fortsette inn i 2019.

Fredag ettermiddag smalt det godt på Radøy i Nordhordland (se video lenger ned i saken).

– Vi trenger mer areal for å ta de store prosjektene. Nå er vi endelig i gang, og venter på en ny opptur, sier Lasse Ståløy.

Han er daglig leder og medeier i oljeservice-selskapet Radøygruppen, som er i gang med fase 1 av et utbyggingsprosjekt som totalt har en prislapp på en halv milliard kroner.

Kai til over 100 millioner

Utbyggingen skjer på Mangerøya, hvor Radøygruppen har kjøpt et 70 mål stort område.

– Vi kan ikke ekspandere mer der vi er. Dette åpner for nye muligheter for oss.

Første byggetrinn omfatter bygging av 200 meter ny kaifront, og salven som gikk av i dag markerer startskuddet for byggingen.

Ordfører Jon Askeland (Sp) i Radøy kommune fikk æren av å detonere 2,5 tonn dynamitt på den nye tomten til Radøygruppen. Video: Buss og media

Ståløy estimerer kostnaden på kaien til et sted mellom 100 og 150 millioner kroner.

– Med større kai kan vi flytte store konstruksjoner rett på og av kaien uten at vi må gjennomføre løfteoperasjoner. Vi kan også gjøre større sammenstillinger av konstruksjoner rett fra kaien, sier Ståløy.

– Store kontrakter under oppseiling

Fase 2 og 3 omfatter to nye subsea-haller, for produksjon og testing av utstyr.

Planen er at store subsea-strukturer skal skyves rett på kai og flyttes om bord på lektere ved hjelp av et skinnesystem når de er ferdige.

Hvorvidt fase 2 og 3 av prosjektet blir gjennomført kommer an på utviklingen i markedet, men Ståløy har klokketro på at det vil bli gjennomført.

– Det er store prosjekter under oppseiling i Norge. Kontraktene blir større og mer omfattende, og da trenger vi mer areal.

– Banken har tro på oss

Byggingen gjøres av selskapet Granit Radøy AS, som er et heleid datterselskap av O. L. Ståløy AS, som også eier hele Radøygruppen.

Finansieringen til prosjektet kommer gjennom 50 prosent egenkapital og 50 prosent lånefinansiering fra Sparebanken Vest.

– Det kan ikke være bare enkelt å finne finansiering til offshore-rettede investeringer i dagens marked?

– Vi har tro på fremtiden, og banken har tro på oss. Så har vi mange gode år bak oss, og kapitalen har vi tatt vare på, sier Ståløy.

Røde tall

Etter et eventyrlig 2014, har Radøygruppen levert røde tall de siste to årene.

Inntektene er mer enn halvert sammenlignet med 2015, fra 265 til 121 millioner kroner.

– I 2015 hadde vi et riggprosjekt. Vi hadde ikke noe av det i fjor, bare vanlig produksjon, og der har det vært stille, sier eier og daglig leder Lasse Ståløy.

Selskapet har også redusert kostnadene betydelig, blant annet ved å dra ned lønnskostnadene med 18 millioner kroner.

– Det skyldes at vi bare har jobbet ordinær arbeidstid, uten skift og overtid.

210 ansatte

Likevel er driftsresultatet negativt med 14,2 millioner kroner, om lag 800.000 kroner svakere enn året før.

– Vi har valgt å beholde kompetansen og kalkulere med minus noen år. Det er ingen ønskesituasjon, men vi har ryggrad til det.

Radøygruppen har ikke sagt opp noen ansatte som følge av nedbemanning de siste årene, opplyser han.

I dag jobber 210 ansatte, inkludert innleide, i bedriften.

– Ska vi være med på oppturen, må vi beholde kompetansen.

Vant storkontrakt

Kassakreditten på 14 millioner var nesten makset ved utgangen av fjoråret.

– Det er rett og slett mye kapitalbinding om dagen, og ikke noen dramatikk i det.

Årsresultatet etter skatt ender på 11,4 millioner kroner i minus – nesten 200 millioner dårlige enn 2014.

Nylig landet Radøygruppen kontrakten på å produsere manifolder til bunnrammen på subsea-feltet Utgard i Nordsjøen, en jobb som sikrer 50 arbeidsplasser i starten.

Deretter vil aktiviteten på dette prosjektet trappes noe ned, frem mot levering til Statoil i mars 2019.