Hva går jobben din ut på?
– Som casing-operatør går jobben min ut på å kjøre foringsrør og produksjonsrør i brønnene offshore. Vi bruker da store hydrauliske tenger som vi skrur rørene sammen med. I tillegg bruker vi datamaskiner som måler at gjengene gjøres opp på rett måte slik at de holder tett og lagrer opplysningene for ettertiden til kundene. Vi har også mye annet tungt utstyr til handtering av rørene.
Beskriv en vanlig arbeidsdag?
– Når de er ferdig å bore en seksjon så rigger vi opp på boredekk for casingkjøring. En typisk casingjobb er gjerne 9 5/8″ eller 13 3/8″ casing, som henspeiler på rørenes diameter. Vi plukker da opp ét og ét rør fra pipedekk til boredekk, skrur de sammen og setter ned i brønn. Lengde på jobben varierer fra 1000 meter og opp til kanskje 5000 meter, alt etter hvor lange seksjonene er. Til sist skrur vi sammen produksjonsrørene, og setter de ned i brønn i lag med diverse ventiler og annet utstyr som skal i brønnen.
Jobber dere turnus?
– Vi har en vaktordning som er 5 uker på og 4 uker av. Når vi er på vakt så er det vanligvis å dra ut på en flyterigg eller en fast installasjon for å gjøre en jobb, og så i land når vi er ferdig. Det kan gjerne bli opp til Nord Norge en uke, i land igjen et par dager og så ut på en annen plass igjen. Vi vet sjelden hvor vi skal eller hvor lenge vi skal være der. På 80- og 90-tallet reiste vi gjerne over 30 turer offshore i året.
Hvor lenge har du jobbet i selskapet?
– Jeg har vært de siste 29 årene i Odfjell-systemet. Jeg begynte min karriere i Odfjell Drilling som Casing Tong Operatør i Troms Oilfield Services (TOS) den 1. april 1988. I 2014 fikk jeg gullklokke for året før å ha passert 25 års sammenhengende tjeneste i selskapet. I vår rundet jeg offshore-tur nummer 600.
Hvordan havnet du offshore?
– Etter militæret kjørte jeg semitrailer i seks-syv år. Mye av transporten var for Coast Center Base (CCB) mellom Bergen og Stavanger, så jeg ble godt kjent med oljeindustrien. I 1985 fant jeg ut at jeg ville prøve å komme meg offshore, og tok to uker av ferien på sikkerhetskurs. Litt utpå høsten fikk jeg napp på jobbsøkingen hos det skotske selskapet Salvesen Tubular Service, og begynte som casing-operatør 1. januar 1986. Da de trakk seg ut av norsk sokkel i 1988 ble utstyret kjøpt opp av Odfjell Drilling, og vi ansatte ble overført til Odfjell Drillings datterselskap Troms Oilfield Services.
Har jobben endret seg mye?
– Bemanningsmessig har det vært mye forskjellig opp gjennom årene. På slutten av 80-tallet var vi stort sett seks mann ute på hver jobb. En på tangen, en på stabbing og en på computer/avløsning. Da vi begynte på Gullfaks C i -89 og på Brage og Sleipner i -93 skulle vi plutselig være én til to mann på jobbene. Roughneckene skulle kjøre casingen selv, og vi skulle bare ha kontroll på utstyret og få jobben i gang. Vi hadde til og med svart på hvitt at vi skulle være “Fri, men tilgjengelig 24 timer i døgnet.” Enden på visen var at vi måtte være tilgjengelig hele tiden. Jeg er glad de tidene er forbi. Men nå er vi tilbake med kostnadskutt og nedbemanning av personell. På de fleste riggene i dag er vi bare én mann på hvert skift. Da er det ikke alltid like lett å få avløsning til kaffe og mat.
Hvilke installasjoner har du jobbet med?
– Gjennom over 30 år innenfor offshore serviceyrket har jeg vært innom det meste av faste og mobile innretninger på norsk sokkel fra Barentshavet i nord til Ekofisk i sør. I tillegg har jeg vært på noen utenlands.
Har du et spesielt minne?
– På åttitallet var det mange ulykker og nestenulykker med fallende gjenstander, spesielt på boredekk. Har vært nære på noen ganger. I dag bruker vi fjernoperert utstyr og står utenfor rød sone. Dette tror jeg har reddet noen liv. I tillegg så er det meget høy fokus på sikkerhet og rapportering offshore i dag, så Nordsjøen er blitt en veldig trygg arbeidsplass.
Jeg har for øvrig en tallybok der jeg har ført opp alle turene mine. Den blir nesten som en liten dagbok. Hvis vi sitter på en rigg og diskuterer hva som skjedde for 20 år siden og er uenig om når det var eller hvem som var på den jobben, så er det bare for meg å dra opp fasiten: «End of discussion»!