Statoils prosjektsjef Geir Ove Eikill er stolt når han ser utover Askeladden på 35.000 tonn.
– Dette er den råeste boremaskinen som vi mener er laget til nå.
Eikill gleder seg over oljeselskapets nye Cat J-rigg.
– Det har vi gjort sammen med industrien. Nå har vi tatt alt som er av den nye teknologien og har automatisert boringen. Med dette håper vi å ta ut hele potensialet på feltene våre.

Siste innspurt med Askeladden på Ågotnes. Foto: Susanne Rislå Andersen
Riggen skal stå på havbunnen på tre 196 meter lange ben, og er utviklet for å kunne gjøre flere operasjoner samtidig.
Automatisk rørhåndtering og mulighet til å koble sammen rør kan skje mens boreoperasjoner pågår.
– Det er første gang vi har en oppjekkbar rigg designet for effektiv produksjonsboring på havbunns-bunnrammer. Vanligvis bruker vi flyterigger som også blir mindre effektiv på grunn av bølgebevegelser og værventing, forteller Eikill.

Utstyrt for å kunne kjøre flere operasjoner parallelt i boreprosessen.
Blir det problemer med software, kan også spesialister koble seg rett på systemene, uten å måtte dra ut til riggen.
– Her er alt er digitalisert. Boreoperasjonen kan styres fra borekabinen, fra simulatoren på riggen eller fra land.

I drillerens sete. Foto: Susanne Rislå Andersen
De skreddersydde oppjekkbare riggene er spesielt tilpasset en værutsatt norsk sokkel. De skal kunne operere på havdyp fra 70 til 150 meter og bore brønner ned mot 10.000 meters dyp.
– De oppjekkbare riggene er også mer miljøvennlig enn flyterigger fordi riggene står fast.

Samhandlingsrommet om bord. Foto: Susanne Rislå Andersen
Viktig verktøy
– Dette er fremtidens rigg, sier Geir Tungesvik, leder for boring og brønn i Statoil.
– Riggene er det viktigste verktøyet vi har, så jeg smiler ekstra mye i dag når jeg kan stå her.
Han tror det eventyrlige navnet Askeladden vil passe riggen godt.

Foto: Susanne Rislå Andersen
– Askeladden settes ofte på krevende oppgaver, men søker også råd hos gode hjelpere, sier Tungesvik.
– Og han vinner alltid til slutt!
Driftet av KCA Deutag skal Askeladden bruke flaksen på Gullfaks for oljeselskapet. Her skal riggen sikre at Statoil får tatt ut alle lønnsomme reserver og undersøkt alle muligheter i satellittområdet til feltet.
– Det er fortsatt enorme volum som skal bores opp.
Står crewet overfor krevende oppgaver, kan det testes i simulatoren om bord først.
Milliarddrypp
Cat J-riggene er bygget i Asia, men det har siste året krydd med nordmenn på det sør-koreanske verftet Samsung Heavy Industries.
– Halvparten av riggens kostnader er knyttet til utstyrspakker. Rundt 70 prosent av utstyret er levert av norsk industri, påpeker Eikill.
På riggen til fem milliarder kroner koster ustyret rundt 2,5 milliarder. Rundt 1,75 milliarder har havnet hos leverandører i Norge.
Vakuumtenologien til sandsnesbedriften Cubility skal for eksempel rense boreslam, og fjerner støy og skitt fra en riggs verste sted arbeidsmiljømessig.

Utskilling av borekaks skjer i en helt innelukket modul, MudCube, ved at boreslammet føres over en roterende sikteduk og et vakuumsystem trekker av borevæsken.
Kort vei til land
Etter den lange seilasen fra Sør-Korea, ankom Askeladden til Ågotnes utenfor Bergen for knappe to uker siden. CCB sikret seg jobben med å klargjøre de helt nye Cat J-riggene i fjor.

FROGG: Etter Europa stod «askefast» i 2010 og vulkanutbruddet på Island rammet flytrafikken, har en personkurv som kan heises ned til supplyskip blitt påbudt for å kunne gjennomføre mannskapsskifte. Foto: Susanne Rislå Andersen
– I motsetning til faste installasjoner, må de oppjekkbare riggene inn til land for klassing og vedlikehold, sier Eikill.
– For effektiv drift blir det viktig med kort avstand mellom felt og verft. I tillegg til Askeladden-jobben har CCB også et prosjekt på Sverdrup-riggen Haven for oss.

Mulighetene på dekk C.