– Vi er uenige med denne dommen. Klimaet tåler ikke mer olje. Det er klimaforskerne krystallklare på. Den norske oljepolitikken svikter min generasjon og truer min framtid, sier leder i Natur og Ungdom, Ingrid Skjoldvær i en pressemelding.
Miljøorganisasjonene Greenpeace Nordic og Natur og Ungdom, sammen med Besteforeldrenes klimaaksjon, saksøkte i oktober i fjor Staten for brudd på Grunnlovens paragraf 112. Saken gjelder oljeboring i Barentshavet – den såkalte 23. konsesjonsrunden. De mente at Staten ikke gjorde nok for å verne om naturen og miljøet for fremtidige generasjoner. De er de første som prøver paragrafen i retten.
Miljøorganisasjonene tapte søksmålet, og dømmes til å betale statens saksomkostninger på 580 000 kroner. Slik saken står nå betyr det at det ikke lenger er noen hinder for videre aktivitet i Barentshavet.
Fredrik Sejersted, som representerte Staten, sa i november til NTB at det ikke er en saksbehandlingsfeil at hensynet til globale klimautslipp ikke er utredet i konsesjonstildelingen. Parisavtalen innebærer ikke at landene som tar opp fossile energikilder er ansvarlige for utslippene, mente Sejersted.
Første gang på 20 år
Konsesjonen gjelder totalt 40 blokker fordelt på ti utvinningstillatelser, og ble utlyst i januar 2015. Dette er første gang på 20 år at det åpnes helt nye leteområder i Norge.
– Dette vil være med på å legge grunnlaget for lønnsomme arbeidsplasser og bidra til vekst og verdiskaping i Norge, sa daværende olje- og energiminister Tord Lien (Frp) i 2016.
– Vi mener staten ikke gjør nok på klimaområdet. Ved å tildele nye oljefelt i sårbare områder i Barentshavet, blir klimaproblemet enda vanskeligere å løse, sa leder i Greenpeace, Truls Gulowsen, da saken startet i Oslo Tingrett i november i fjor til NTB.
- Greenpeace og Natur og Ungdom saksøkte staten 18. oktober 2016 for oljeboring i Barentshavet. Besteforeldrenes klimaaksjon ble med som juridisk partshjelp i juli i år.
- Rettssaken gikk i Oslo tingrett fra 14. til 22. november 2017.
- Staten representeres av regjeringsadvokaten.
- Det er første gang Grunnlovens paragraf 112 prøves for retten. Miljøparagrafen slår fast at staten skal verne om naturen og miljøet for framtidige generasjoner.
- Organisasjonene mener at 23. konsesjonsrunde i 2016, der det ble åpnet for oljeleting i Barentshavet, bryter med paragrafen og i tillegg er i strid med Parisavtalen.
- Klimaprofessor Eystein Jansen fra Bjerknessenteret i Bergen, klimaforsker Bjørn Samset fra Cicero, professor Knut Einar Rosendahl ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og SSB-forsker Mads Greaker har vitnet i saken.
Trussel mot vår rettstradisjon
Stortingspolitiker fra Høyre, Peter Christian Frølich, mente at rettsaken var et politisk stunt, og at den i verste fall kunne føre til at tilliten til domstolene ble svekket.
– Våre domstoler nyter skyhøy tillit i befolkningen. Om de derimot misbrukes til politiske stunt, og – enda verre – til å kuppe politiske avgjørelser, vil tilliten kunne smuldre opp, skrev Frølich i et innlegg i Bergens Tidende.
Få også med deg:
- Petroleumstilsynet har varslet riggselskapet Maersk Drilling om pålegg etter granskingen av dødsulykken på Maersk Interceptor i desember.
- Maria Moræus Hanssen har overtatt som toppsjef i det tyske oljeselskapet DEA.
- Olje- og energiminister Terje Søviknes ser for seg at det kan bli ny ingeniørmangel i oljebransjen, mens NAV-direktør Truls Nordahl advarer mot å friskmelde arbeidsmarkedet.
- Bedriftslederne på Vestlandet og i Agder venter økt aktivitet og flere ansatte i 2018. Det er godt nytt for regionen. For ett år siden var det knapp overvekt av bedrifter som ventet oppgang. Nå er det hele 61 posent av bedriftene som har positive forventninger, skriver sjeføkonom i SpareBank 1 SR-Bank Markets i en kommentar.
- Statoil har avsluttet boring av undersøkelsesbrønn like nord for Gina Krog-feltet i Nordsjøen uten hell. Boreriggen Maersk Integrator fortsetter nå med utvinningsbrønner på feltet. (Oljedirektoratet)
- Operatøren Repsol kan ikke drive nattarbeid om bord på Varg A, i forbindelse med forberedelser til fjerning av innretningen, konkluderer Petroleumstilsynet med. (Petro).
- Hele 2 milliarder kroner skiller hva Saipem Drilling og Skatteetaten mener riggen «Scarabeo 8» var verdt i 2012. Det kan gi en kraftig skattesmell for riggselskapet. (Finansavisen)