Totalt har de norske utbyggingsprosjektene blitt 14,6 milliarder kroner billigere sammenlignet med anslagene fra utbyggingsplanene da de ble godkjent, skriver Aftenbladet.
Dette kommer frem i den årlige oversikten over kostnadene for olje- og gassutbygginger på norsk sokkel i statsbudsjettet.
To overskridelser
Oversikten fra olje- og energidepartementet viser at det er to prosjekter under utbygging på norsk sokkel som har gått på en skikkelig smell.
Det prosjektet som kommer dårligst ut er Totals Martin Linge. Denne utbyggingen har så langt blitt 42 prosent dyrere enn planlagt.
Kostnadene ble anslått til 25,6 milliarder 2011-kroner i utbyggingsplanen, som ble godkjent av stortinget i 2012. Men det er nå ventet at det vil koste 41,3 milliarder kroner.
Avhengig av høy oljepris
Ifølge utbyggingsplanen fra Total ville Martin Linge hatt en forventet verdi før skatt på 7,6 milliarder 2011-kroner. Det er 8,6 milliarder 2017-kroner når man tar utgangspunkt i konsumprisindeksen.
Operatørens økonomiske analyse viste dengang at utbyggingen hadde en forventet verdi før skatt på 7,6 milliarder 2011-kroner. Prosjektet er avhengig av en oljepris på 59 dollar per fat for at det skal lønne seg.
Total har utsatt oppstarten av Martin Linge flere ganger, etter en rekke problemer med byggingen av plattformen på verftet i Sør-Korea.
Også fra Asia
Det andre prosjektet som får en høyere prislapp enn forventet er Statoils Aasta Hansteen.
Kostnadene ble anslått til 34 milliarder kroner i utbyggingsplanen. Men det er nå ventet at prosjektet vil koste 38 milliarder kroner.
Det er en oppgang på 4 milliarder kroner, eller 12 prosent.
Dyrere for staten
For prosjekter som er ferdige, og som startet produksjonen etter 1. august 2016, er de samlede investeringene beregnet til 69 milliarder kroner.
Dette er 613 millioner kroner, eller 1 prosent lavere enn utbyggingsplanene.
Grunnen til at dette er inkludert i statsbudsjettet er at når prosjektene blir dyrere enn antatt, fører det til ekstra utgifter for staten.
Skatteordningen er nemlig sånn at oljeselskapene kan skrive av 78 prosent av alle investeringer, mot at de betaler 78 prosent tilbake i form av skatt når feltet kommer i produksjon.
Det betyr at staten betaler 78 prosent av alle overskridelser.