– Før fartøyet begynner seilasen mot Brasil, vil arbeidet som gjenstår for å forberede Petrojarl 1 for omplassering bli fullført hos Aibel i Haugesund, sier kommunikasjonsjef Axel Wiedenmann i Teekay.
De siste årene har det flytende produksjons- og lagringskipet Petrojarl 1 vært på ombygging hos Damen-verftet i Nederland. Søndag for forlot skipet Rotterdam.
Det over 30 år gamle fartøyet har vært utplassert på over ti ulike felt i Nordsjøen, og avsluttet karrieren sin i denne regioen for Statoil på Glitne-feltet.
Nå er skroget forsterket og stålet fornyet for brasilianske eventyr.
– Det er ventet at Petrojarl 1 ankommer Brasil i oktober for oppankring. Oppstarten på Atlanta-feltet blir etter planen i første kvartal 2018.
Ti år ekstra levetid
I 2014 meldte Teekay at selskapet ville bruke rundt 1,8 milliarder kroner for å bygge om Petrojarl 1 til en femårskontrakt med brasilianske Queiroz Galvão.
Ifølge Teekay selv var oppgraderingsløsningen av en eksisterende enhet et raskere og rimeligere alternativ til å bygge helt nytt. Fartøyet fra 1986, er et av selskapets eldste produksjonsfartøy, og med oppgradering har skipet fått ti år ekstra levetid.
Saken fortsetter under videoen fra verftet.
Krevende å gå fra kaldt opplag
Da det 215 meter lange fartøyet med lugarkapasitet til 68 personer gikk inn på verftet, skulle det etter planen være klart i slutten av 2016.
– Hovedårsakene til forsinkelsen er at topsides-oppgraderingene viste seg å være mye mer utfordrende for verftet enn opprinnelig antok. Forholdene etter fra kaldt opplag krevde mer vedlikehold enn opprinnelig planlagt, og i tillegg var det noen endringer i planen, sier Wiedenmann.
Over trekvart år etter er Petrojarl 1 endelig klar for å forlate Rotterdam.
I følge Damen er det brukt over 450.000 ingeniørtimer, og over halvparten av prosessutstyret har blitt erstattes av nytt og utvidet utstyr som trengs for å behandle tungolje.
I 14 måneder har det selvgående produksjonskipet vært i den 300 meter lange dokken i Rotterdam for oppussing av marine systemer, undervannsskroget, kranbommer og av stålet i de øvre og nedre dreiehodeområdene, som nå skal tilpasses den 1500 meter dype fortøyningsplassen.
Brasiliansk produksjon
Fra Glitne-feltet startet produksjonen i 2001 var Petrojarl 1 knyttet til seks horisontale produksjonsbrønner og en vanninjeksjonsbrønn, på 110 meters havdyp.
Nå skal Petrojarl 1 til Atlanta-feltet i Brasil som ligger 185 kilometer utenfor kysten av Rio de Janeiro. Oljefeltet med en havdybde på 1550 meter har estimerte reserver på 260 millioner fat oljeekvivalenter.
Sjekker ut Varg
I Stavanger ligger et annet lite stykke oljehistorie og venter. I fjor forlot Teekays flytende plattform Petrojarl Varg det nedstengte Varg-feltet og seilte rett i opplag på Rosenberg.
Det er behov for en oppgradering for å gjenbruke skipet som er bygget seint på 90-tallet.
Nå ligger det an til at Petrojarl Varg kan brukes i utbyggingen av det britiske Cheviot-feltet.
– Det er ingen nyheter knyttet til Varg utover at Teekay som kjent har inngått en studiekontrakt (FEED) med operatøren Alpha Petroleum. Dette studiet pågår i øyeblikket, forteller Wiedenmann.
Vil du vite mer om hvilke uforutsette situasjoner som kan oppstå når et fartøy skal tas ut av opplag? Da vil vi anbefale denne miniserien om nettopp opplag, fra podcast-kanalen vår Sysla Shipping.
Pon Power har levert diesel-elektrisk fremdrift på mange av offshore-båtene som ligger i opplag.
I den fjerde episoden denne miniserien om opplag forteller teknisk direktør Øystein Skår om deres erfaringer så langt (klikk her for å høre den i podcast-klienten din).
– På de eldste båtene kan det bli en utfordring å få tak i folk som kjenner systemene etter alle oppsigelsene, sier Joakim Strandås i Kongsberg Maritime i den tredje episoden av denne miniserien om opplag (klikk her for å høre i podcast-klienten din).
I den andre episoden fortalte Sigurd Korsnes i ABB om hvordan hovedtavler, frekvensomformere, generatorer og motorer på norske offshore-skip påvirkes av å ligge i bøyene (hør i podcast-klient her).
Og i den første episoden fortalte Eirik Jacobsen i DNV GL om hvordan opplag og veien ut ser ut fra et klasseperspektiv (hør i podcast-klient her).
.jpg)
.jpg)
