Fakling, altså brenning av olje og gass som ikke utnyttes, er den nest største utslippsfaktoren innenfor olje- og gass.
Reduksjon av fakling anses å være en av de mest effektive måtene å få ned de totale klimeutslippene fra olje- og gassektoren.
Sysla setter i denne artikkelserien søkelyset på fakling. Hvor fakles det mest? Hva fører det til? Og hva gjør industrien for å redusere faklingen?
– Fakling er meningsløs sløsing, sa Statoil-sjef Eldar Sætre til NTB i 2015. I april samme år som Sætres uttalelse kom, støttet Statoil seg til et internasjonalt initiativ med mål om å stanse all produksjonsfakling globalt innen 2030.
Initiativet kom fra Verdensbanken, som gjennom sitt Zero-flaring-prosjekt, også fører global statistikk over hvor mye som fakles over hele verden.
Les også: To prosent av samlet CO2-utslipp kommer fra fakling
Den ferskeste statistikken kom i midten av juli. I fjor ble det, ifølge estimatene, faklet 149 milliarder standard kubikkmeter gass på verdensbasis.
Totalt sett går faklingen på verdensbasis noe opp.
Det skyldes i stor grad økt fakling i Russland, Iran og Irak.
Fakles lite i globalt perspektiv
Sysla har i en artikkelserie denne sommeren satt søkelyset på fakling. Vi har blant annet omtalt Melkøya-anlegget, der det fakles mest av alle felt og landanlegg i Norge.
Som vi har skrevet, utgjør fakling fra norske felt og installasjoner i det store bildet en liten andel av den globale faklingen. Dette underbygges i den ferske statistikken fra Verdensbanken
Les også: En fjerdel av norske felt fakler mer enn de gjorde i 2010
Bildet under viser hvilke land det fakles mest i. Fargens intensitet sier noe om hvor stor andel av den totale faklingen landet står for.
Grafikk: Verdenbanken. Ill.: Chris Ronald Hermansen.
Som fargenivået viser, er ikke Norge i toppsjiktet når det gjelder fakling på verdensbasis. Faktisk er ikke Norge en gang i nærheten av toppen, når man ser nærmere på dataene som danner grunnlag for kartet.
Norge på 41. plass
Øverst på listen finner vi Russland, etterfulgt av Iran og Irak. Til sammen ble det faklet over 58 milliarder kubikkmeter gass i disse tre landene til sammen i fjor. Dette utgjør omtrent en tredjedel av den totale faklingen på verdensbasis.
Som du ser av oversikten under, har de tre landene på toppen av listen betydelig høyere grad av fakling enn resten av verden.
Vi må helt ned på 41.plass, for å finne Norge.
Ifølge Verdensbankens oppsummering har blant annet USA redusert sin fakling betraktelig, sammenlignet med året før. Dette fører til at faklingen totalt, om man ser bort fra de tre verstingene på topp, er noe redusert sammenlignet med året før.
Strengt regelverk i Norge
– Sammenlignet med andre land har vi allerede høstet mange av de lavthengende fruktene for å redusere fakling. Vi har altså klart å redusere omfanget der det har vært mulig å gjennomføre tiltak, sier Trym Edvardsson, spesialrådgiver for klima og miljø bransjeorganisasjonen i Norsk olje og gass.
Han mener det strenge norske regelverket har ført til at Norge i global sammenheng er langt nede på listen over fakle-verstinger, til tross for at vi er et av de ti landene som produserer mest gass i verden.
– Dette er et resultat som kommer som en følge av et meget strengt regelverk gjennom Petroleumsloven, avgifter og kvoter og faklingsbegrensninger i produksjonstillatelsene. I tillegg er det strenge krav til rapportering av utslipp og evaluering av best tilgjengelige teknologier i forbindelse med Miljødirektoratets konsesjonsbehandling, sier Edvardsson.
Miljøbevegelsen reagerer
I denne artikkelserien har Sysla avdekket at hele to prosent av Norges årlige CO2-utslipp kommer fra fakling. Tallet er like høyt hvert år, de siste syv årene.
Dette fikk blant annet Bellona-leder Fredric Hauge til å reagere.
– Reduksjon av fakling skulle være en av de mest lavthengende fruktene når det kommer til utslippsreduksjon. Når oljeindustrien ikke en gang klarer å gjøre dette, forsvinner all troverdighet, sa Hauge til oss i forrige uke.
Norsk olje og gass er uenig i Hauges virkelighetsbeskrivelse.
– I tillegg til det strenge regelverket som alle olje- og gassproduserende selskaper i Norge må forholde seg til, kommer forbedringsarbeidet de siste årene som også har gitt god effekt, sier han.
– Vil alltid være rom for forbedringer
Verdenbankens initativ om nullfakling innen 2030, er så langt støttet av 24 stater, 31 oljeselskaper og 15 utviklingsinstitusjoner.
Hele tre av de landene som fakler mest, Iran, Venezuela og Algerie, har ikke støttet seg til Verdensbankens initiativ. Hele listen over de som har signert avtalen, finner du her.
Norsk olje og gass har tro på det ennå vil være mulig å redusere norsk fakling ytterligere.
-Det vil alltid være potensiale for ytterligere forbedringer og arbeidet fortsetter i selskapene gjennom oppfølging av egne mål, initiativer innenfor energiledelse og energieffektivisering, sier Edvardsson.