Ut med de store, inn med de små og mellomstore oljeselskapene

– Det er utrolig viktig at det ikke bare er ett stort selskap på norsk sokkel, ikke minst for leverandørindustrien, sier Lundin-sjef Kristin Færøvik til Aftenbladet.

Fram til rundt år 2000 var det de store oljeselskapene som dominerte på norsk sokkel.

Og det er fortsatt de store selskapene som står for størsteparten av produksjonen på norsk sokkel. Men antallet operatører har gått ned, og flere har planer om å selge seg ned eller ut.

I de store, internasjonale selskapene er det stor konkurranse om hvor pengene skal brukes globalt. Og med lavere oljepris og mindre penger til disposisjon, har interessen for leting etter mer olje og gass på norsk sokkel falt blant de store.

Har solgt

I 2006 var de store selskapenes andel av ressursene i funnporteføljen 84 prosent. Ved utgangen av 2016 var andelen redusert til 56 prosent, ifølge tall fra Oljedirektoratet.

Og under oljekrisen, som begynte i 2014, er det flere av verdens største oljeselskaper som enten har solgt seg ut av eller gjort avtaler om salg som betyr at de vil nedprioritere norsk sokkel:

• I slutten av mars ble det klart at Hitec Vision-eide Point Resources vil kjøpe feltene oljegiganten ExxonMobil opererer på norsk sokkel for nærmere åtte milliarder kroner. Oljeselskapet beholder andeler i felt der de ikke er operatør.
• I fjor fusjonerte BP Norge med Det Norske og ble til Aker BP, der Aker er majoritetseier.
• I 2014 trakk det amerikanske oljeselskapet Marathon Oil seg ut av Norge. Og i august i fjor bestemte Tullow Oil å trekke seg fra norsk sokkel. De to selskapenes andeler er nå del av Aker BP.
• Ifølge nyhetsbyrået Bloomberg skal Total ha vært interessert i å selge deler av sin andel på 51 prosent i Martin Linge-feltet.
• Shell planlegger å selge unna eiendeler for rundt 244 milliarder kroner globalt, etter at selskapet kjøpte opp BG. I januar ble det kjent at Shell selger sine britiske eiendeler i Nordsjøen til Chrysaor.

Setter pris på konkurranse

Konsernsjef i Statoil Eldar Sætre sa til Aftenbladet tidligere i år at han helst vil at de andre store oljeselskapene blir værende på norsk sokkel.

– Jeg setter pris på konkurranse, og vi får skikkelig god konkurranse fra de store internasjonale selskapene, sier han.

– Jeg vil heller ha dem her enn at de forlater stedet. Men dette får hvert enkelt selskap avgjøre, og vi får se hvilket omfang dette eventuelt vil skje i. Men Statoil kommer i allefall til å bli, sier Sætre.

Han sier at dersom flere av de store trekker seg ut, betyr det at det blir færre aktører som kan ta de store og tunge takene på norsk sokkel.

– Dette er en risikoindustri. Og letevirksomhet, for eksempel, krever at man har finansiell kapasitet til å håndtere den type risiko. Det har vi. Men det kan bety at vi samlet sett har mindre kapasitet til å gjøre det. Da blir Statoil en veldig viktig aktør i dette bildet.

Ingrid Sølvberg, Oljedirektoratet. Foto: Ola Myrset

Ambisjon for leting

Oljedirektoratet (OD) har en ambisjon om at oljeselskapene i perioden mellom 2014 og 2023 skal finne 7,55 milliarder fat olje som de kan legge i reservene sine.

Skal dette være mulig, må selskapene fortsette å investere i leting.

– De store selskapene har vært veldig viktige for norsk sokkel helt siden starten. Vi ønsker selvfølgelig å også ha den kompetansen som de representerer med oss framover, sier direktør for utbygging og drift i OD, Ingrid Sølvberg.

I 1999 var det bare 12 operatører på norsk sokkel. Men i 2005 ble det innført en skattereform, der oljeselskapene får godtgjort 78 prosent av letekostnadene selv om selskapene ikke har produksjon. Dette førte til etableringen av mange nye og mindre selskaper med fokus på leting.

Sølvberg sier at de mindre selskapene tenker på en litt annen måte.

– Sammen med de store selskapene tror jeg kanskje at de klarer å snu noen steiner som ikke er snudd. Så vi ønsker å ha begge typer selskaper, sier hun.

Hør podkast med Ingrid Sølvberg her: 

Mellomstore selskap

I 2006 var det de store selskapene som satt på flest funn, med en andel på 84 prosent. Ved utgangen av 2016 var andelen redusert til 56 prosent.

Mellomstore selskap sitter i dag på rundt en tredel av ressursene på norsk sokkel.

– I perioden 2007 til 2014 ble det funnet tre ganger så mye som i perioden mellom 2000 og 2007, selv om du tar ut Johan Sverdrup-feltet, sier letedirektør i Lundin Halvor Jahre.

I tillegg til Statoil og Petoro, er Aker BP, Eni, Total og Lundin de som fant mest på norsk sokkel i fjor.

– I samme periode var det tre ganger så mange aktører som boret. Det viser at mangfoldet er ekstremt viktig for ressursutviklingen, og for å dyrke fram ulike ideer, sier Jahre.

Halvor Jahre. Foto: Fredrik Refvem

Mangfold

Lundins administrerende direktør Kristin Færøvik sier at det er ekstremt viktig at det er et mangfold på kundesiden for leverandørene.

– Det er utrolig viktig at det ikke bare er ett stort selskap på norsk sokkel, ikke minst for leverandørindustrien.

Lundin etablerte seg på norsk sokkel i 2004. Siden dengang har selskapet stått bak blant annet funnene Edvard Grieg og Johan Sverdrup på Utsirahøyden i Nordsjøen.

Med funnene Alta og Gohta har de også vært med på å åpne for en ny epoke i nord. Færøvik sier at det er norsk sokkel selskapet konsentrerer seg om.

– Vi har ikke noen global konkurranse om hvor vi skal investere. Det er en styrke for Lundin, sier Færøvik.

Gro Gunleiksrud Haatvedt, letedirektør i Aker BP. Foto: Hilde Øvrebekk Lewis

– Utfordring

Letedirektør i Aker BP Gro Gunleiksrud Haatvedt sier at det at de store trekker seg ut er en utfordring, men at det samtidig kommer nye inn som er villige til å satse og investere.

Hun mener at både det at private investeringsselskaper kjøper seg inn og at selskaper som BP og Det norske slo seg sammen, viser at norsk sokkel er konkurransedyktig.

– Men det viser også hvilken fase vi er i på deler av sokkelen. For de store selskapene er det ingen opplagte store strukturer i den modne Nordsjøen. Men for oss handler det om å utnytte produksjonsenhetene og intensivere leting i disse områdene, slik at ny produksjon kan fylles inn, sier Haatvedt.

Hun sier at i motsetning til de store oljeselskapene har Aker BP ikke en altfor stor produksjon som skal erstattes.

– Det er likevel viktig å opprettholde produksjonen og det gjør vi gjennom både å lete og kjøpe selskap med produksjon.

– Den nye forretningsmodellen er ikke bare å starte som et lite leteselskap, det er også viktig å ha litt produksjon, sier Haatvedt.