– Går mot historisk lav riggaktivitet

Oljeselskapene har snøret igjen pengesekken og bremser kraftig i oljeleting.

Neste år er det nesten ikke booket inn noen rene leterigger .

Produksjonen faller uten nye funn
Leteaktivteten har fått seg en kraftig knekk alt i år, men for neste år er faktaene enda mer nedslåene. Alle riggene som har kontrakt er knyttet til aktivitet på felt.

– Hvis ikke det blir booket mer leteaktivitet for 2017 går vi mot historisk lav riggaktivitet og det er i en periode der norsk oljeproduksjon er forventet å falle videre frem mot 2020.   

Det sier rigganalytiker Johan Strøm i Carnegie.

Jobber på feltene
Riggene som har kontrakt er knyttet opp til boring av brønner for utbygging av nye oljefelter, samt produksjonsbrønner på eksisterende felter.

Fra midten av 2017 er det ingen norske rigger som har kontrakt på annet enn felt-lisenser på felt som Sverdrup, Troll, Maria, Alvheim og Åsgard.

Dette betyr at ingen rigger vil lete etter nye oljefelt.

Halvert om 10 år
Fortsetter denne trenden i årene etter 2017, vil det få alvorlige konsekvenser for den totale oljeproduksjonen på norsk sokkel.

Oljedirektoratet forventer at produksjon fra eksisterende reserver vil være halvert om 10 år.

PRODUKSJONSHISTORIKK OG PROGNOSE FORDELT PÅ RESSURSKATEGORI, 2010-2030 Oppdatert: 10.02.2016. Kilde: Oljedirektoratet

– På lengre sikt er vi altså avhengig av at det snart gjøres nye funn, at eksisterende funn utbygges og at prosjekter for økt utvinning på eksisterende felt gjennomføres. Dette trenges det rigger til. Med et svært gunstig skattesystem, fordelaktig valutaeffekt og riggkostnader, som ikke kan bli særlig lavere, så tror vi det blir signert nye riggkontrakter snart.

Men, og det er et stort men for alle riggeiere.

– Dessverre så blir det på priser som ingen kan leve lenge på.

De siste riggavtalene på norsk sokkel stupt i verdi. Fra Odfjells 300.000 dollar på Johan Sverdrup og Maria – til 179.000 dollar. Med driftskostnader på 150.000-200.000 dollar blir det røde tall på bunnlinjene for mange.

For å få opp ratene, må tilbudssiden korrigeres; rigger må tas ut. I stedet fyller de opp kaiene langs norskekysten.

– Det er alt for mange riggoperatører som synes å tenke likt. Det betyr at gamle rigger som burde bli pensjonert bare blir parkert i vente på et bedre marked. Det er en fanges dilemma der alle kommer dårlig ut. Alle har dessuten mer gjeld på balansen enn backlog til å betale det med. Selskaper vil havne i store finansielle problemer på grunn av egne beslutninger.

Her er riggsituasjonen i 2017 akkurat nå.