– Det er ikke vanskelig å se at resten av dette året og neste år blir svakt. Men samtidig er det lett å se at man kan få et utfordrende 2018 for de som vil leie rigg. Det kommer til å bli trangt i døren.
Det sier rigganalytiker Anders Bergland i Clarksons Platou Securities.
– Med en stadig større del av flåten i Norge som ruller av kontrakter og går i kaldt opplag kan det bli vanskelig få enheter på kort varsel uten at man skal igjennom en lang reaktiveringstid med høy kost.
Ifølge analytikeren må det sluttes hele 23 riggår for perioden 2017-2020, dersom man legger et gjennomsnittlig aktivitetsnivå fra 2001-2016 til grunn.
Hvis man ser på antall operatører på norsk sokkel – 28 stykker – så har bare syv selskaper sikret seg riggkapasitet fremover.
Akkurat nå ligger det 22 rigger uten arbeid på norsk sokkel.
Det gjør at oljeselskapene kan velge fra øverste hylle i et bunnskrapt marked hvor alle vil ha kontrakt.
– Ratene i dag er tett på eller på operasjonell kost og vi tror ikke på noen voldsom økning fremover, men forventer at de beste riggselskapene vil være villige til å inngå performance based-kontrakter som gir en god bonus basert på visse performance-kriterier. Dette vil sikre de beste selskapene en ok margin på jobben.
Ny bunn nådd
Bergland har laget den historiske grafen som viser fordelingen mellom letebrønner og produksjonsbrønner. Naturlig nok var det hovedsakelig leting i starten av oljeeventyret i Norge.
Da leteaktiviteten dalte mot bunn-nivåene på starten av 2000-tallet, innførte myndighetene letefradraget i 2005.
Dette skjøt fart i letingen og mange nye selskaper kom inn.
Med et nytt stup i leteaktiviteten nå, er det bare et tidspørsmål før flere leterigger hyres inn. Denne gang ikke fordi nye insentiver blir gitt, men fordi oljeselskapene trenger å fylle på med ny olje.
– Vi er nødt til å lete snart for å gjøre funn, slik at vi kan opprettholde oljeproduksjonen i Norge. Spørsmålet er bare hvem som hyrer inn rigg først. Først da kan vi se at ratene tar seg opp igjen.
