Selskapene har i praksis tre måter å løse utfordringen på:
- Det enkleste vil være å dokumentere at bølger, uansett høyde, aldri vil komme så høyt som opp i dekket på riggen. Riggen opprettholder dermed såkalt «positiv airgap».
- Dersom dette ikke lar seg dokumentere, må selskapene innføre værrestriksjoner for å unngå bølger i og over dekket.
- Eller dokumentere at riggens overbygg tåler bølger.
I et brev til alle riggeierne på sokkelen skriver DNV GL at rigger som ikke kan dokumentere avstand mellom høyeste bølge og dekk likevel kan godkjennes for de to neste vintersesongene dersom de oppfyller følgende krav:
- Maksimalt 4 meter negativt airgap uansett bølgehøyde. Værrestriksjoner kan være med på å innfri dette kravet.
- Ingen vinduer eller ventiler i de områdene kan bli truffet av bølge.
- Nye undersøkelser for å avdekke eventuelle svakheter i områder som kan bli truffet av bølge.
Rederiforbundets reaksjon
– Hvilke praktiske konsekvenser får de nye retningslinjene for riggselskapene, Øyvind Jonassen, fagsjef offshoresikkerhet i avdeling for næringspolitikk i Norges Rederiforbund?
– Hvilke endelige konsekvenser det vil få for det enkelte riggdesign og riggeier er for tidlig å si. Når analysene er gjennomført i tråd de nye retningslinjene (DNVGL Offshore Technical guideline nr. 13) vet vi hvor mange rigger som blir berørt. Det er i neste omgang retningslinjen DNVGL OTG 14 som vil være utslagsgivende for hvor dramatisk det slår ut for det enkelte design.
– Hva synes Rederiforbundet om tidsfristen som er satt til 1. november?
– Tidsfristen er svært krevende, og kan få alvorlige konsekvenser for en allerede hardt presset næring.
– Hvilke ekstrakostnader vil dette gi riggselskapene?
– Det er for tidlig å si noe om kostnaden før vi vet det totale omfanget. For å gjøre de analysene som kreves i tråd med OTG 13, dreier det seg om beløp fra 300.000 kroner og oppover. Dersom man ikke kan bevise positivt airgap i tråd med DNVGL OTG 13, kan det nødvendiggjøre bassengtester. Her kan det dreie seg om beløp på pluss, minus 10 millioner kroner per rigg. Eventuelle ombygginger og forsterkninger kommer i tillegg og vil være det som er det absolutt mest ressurskrevende.
– Er det realistisk å få gjennomført nødvendig dokumentasjon innen fristen?
– Det er svært krevende å gjennomføre analysene i tråd med DNVGL OTG 13 innen fristen. Fra forbundet sin side har vi ikke noen fullstendig oversikt over hvordan de enkelte selskapene ligger an i prosessen. Uansett vil det være urealistisk at alle de som eventuelt ikke kan bevise positivt airgap kan rekke å forsterke riggen innen 1. november. Det som da er muligheten er operasjonsbegrensninger med de konsekvensene det medfører, sier Jonassen.
Ptil vet ikke hvor mange rigger det gjelder
Heller ikke Petroleumstilsynet vet hvor mange rigger som ligger an til å oppfylle de nye kravene.
– Ingen har sendt dokumentasjon til oss relatert spesifikt til de nye retningslinjene, og dette er heller ikke et krav fra vår side. Vi har sendt et brev hvor vi gjør oppmerksom på våre forventninger til hvordan riggeiere bør følge opp COSL Innovator-ulykken. Det er riggeieres klare forpliktelse å ta tak i utfordringene som er blitt kjent gjennom granskingen, og følge opp disse, sier pressekontrakt Eileen Brundtland i Ptil.
Flere i bedriften som leser Sysla Offshore? Alle som leser mer enn et par saker i uken vil snart måtte betale for tilgang til innholdet vårt. Hvis du ønsker et gunstig tilbud på bedriftsabonnement på Sysla, så send oss en epost.